Digni-leder Hjalmar Bø er redd at avsløringene rundt Terje Rød-Larsen etterlater inntrykk av at all bistand er korrupt og uten resultater.
– Bistandsorganisasjonene har seg selv å takke, repliserer norsk professor
Dagen møter en frustrert leder på Dignis kontorer ved Solli plass i Oslo.
Hjalmar Bø har noe på hjerte etter å ha fulgt avsløringene om Terje Rød-Larsens kobling til den skandaleombruste Jeffrey Epstein.
– Det oppleves provoserende når det blir fremstilt som at all bistand er slik, sukker generalsekretær Hjalmar Bø i Digni.
Epstein og Rød-Larsen
Digni forvalter omkring 200 millioner statlige kroner fra Norad til misjonsorganisasjoner og kirkesamfunns bistandsprosjekter. Totalt får Norad tildelt omkring 22,9 milliarder kroner av regjeringens foreslåtte bistandsbudsjett på 56,6 milliarder kroner for 2026.
Nå blusser debatten om norsk bistand opp igjen i norske medier etter avsløringene om hvordan Terje Rød-Larsens tankesmie International Peace Institute (IPI) mottok over 100 millioner kroner av norske bistandspenger.
Samtidig er det, ifølge flere medier, klart at overgrepsdømte Jeffrey Epsteins selskaper sendte penger til både IPI og Rød-Larsen personlig etter instruks fra Epstein.
Høytflygende politikere og pengesterke nettverk er ifølge Bø langt fra den verden Dignis medlemmer opererer i.
– Flyr økonomi
– Dette er så fjernt fra den virkeligheten vi jobber i. Her er det mange, de fleste lokalt ansatte, som bruker mye krefter og ønsker å drive med utvikling i eget land. Mange tar høy risiko for å hjelpe sine egne, men blir nå dratt inn i et veldig dårlig lys, mener Bø, og legger til: – Vi jobber ute i fattige land og i fattige områder. Det er ikke et jetset-liv med millioner og milliarder av kroner. Her jobber man tett på folk og med et lokalt ledet arbeid.
– Dere reiser ikke på første klasse?
– Nei, det gjør vi ikke, vi flyr økonomi, sier Bø og humrer.
Generalsekretæren mener avsløringene er viktige og ønsker at sannheten kommer fram, men mener altså at det ikke kan kobles til bistandsarbeidet norske misjonsorganisasjoner og kirker driver.
– Vi jobber ute i fattige land og i fattige områder. Det er ikke et jetset-liv med millioner og milliarder av kroner. Her jobber man tett på folk og med et lokalt ledet arbeid.
– Dere reiser ikke på første klasse?
– Nei, det gjør vi ikke, vi flyr økonomi, sier Bø og humrer.
Generalsekretæren mener avsløringene er viktige og ønsker at sannheten kommer fram, men mener altså at det ikke kan kobles til bistandsarbeidet norske misjonsorganisasjoner og kirker driver.
Sjarlataner og svindlere
Derfor handler hans bekymring ikke om Epstein-dokumentene, men om debatten som følger i kjølvannet.
Han viser blant annet til to aviskommentarer: Den ene i Dagen av Espen Ottosen mens den andre er skrevet for Morgenbladet av professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tore Wig.
– Det er gode analyser. Men at bistand er så mye mer enn det som kritiseres, drukner litt, sier Bø.
Han var leder for Misjonssambandet utland samtidig som Ottosen var informasjonsleder i samme organisasjon.
Wigs kommentar har overskriften «Hvorfor faller UD så ofte for svindlere og sjarlataner?», og lister opp støtten til Rød-Larsens IPI i tillegg til et par andre bistandskandaler.
«Summen av disse sakene (…), tegner et ganske grotesk bilde av praksisen rundt pengebruk i det norske freds- og bistandsindustrielle komplekset, der aktører skamløst til seg vanvittige summer uten etterprøving, effektevaluering eller tilstrekkelig kvalitetskontroll.»
– Sårbar for korrupsjon
Wig sier til Dagen at han står for hovedkritikken i kommentaren: At effekten av norsk bistandsarbeid ikke har blitt utsatt for en vitenskapelig evaluering, og derfor er sårbar for korrupsjon og svindel.
– Jeg tenker at det viktige er å evaluere om om bistandsprosjekter har god effekt. Kan resultatene ikke forsvares ut fra en vitenskapelig metode, må det ses på som sløsing av penger, mener professoren.
Han kjenner lite til bistanden til norske misjonsorganisasjoner og kirker, og understreker at han uttaler seg generelt. Da mener han at bistandsorganisasjonene har seg selv å takke hvis norsk bistand havner i vanry.
– Jeg opplever at bistandsorganisasjonene har motarbeidet vitenskapelige evalueringer. De har i for mange år gått uten resultater som lar seg empirisk etterprøve. Da holder det ikke med enkelte suksesshistorier, mener Wig.
– Er du bekymret for at omfattende og forskningsbasert evalueringer vil spise store deler av bistandsbudsjettet?
– Nei, det koster ikke så mye av å gjøre gode studier av effekter. Det er dyrere å bruke penger på noe som ikke fungerer, sier professoren.
Engasjementpolitikk
I kommentaren er han spesielt kritisk til det han omtaler som norsk engasjementspolitikk.
Derimot mener han at deler av Norad arbeider hardt for vitenskapelig evaluering av bistandspolitikken.
– Norad har i mange år hatt fokus på evaluering, men den har ikke vært vitenskapelig. De fem siste årene har de derimot innført vitenskapelige metoder som kan brukes på mye av bistandsaktivitetene. Jeg mener at Norad er på riktig vei, sier Wig, og understreker til slutt:
– Norsk bistand er en av de bedre i klassen sammenlignet med andre felt i norsk politikk. Bistandsmiljøet er opptatt av å måle resultater, mens man innenfor blant annet skole-, samferdsels- og skattepolitikken er lite eller ikke opptatt av å måle resultater i det hele tatt.
Kostbare evalueringer
Digini-generalsekretæren sier at bistandsarbeidet lenge har vært evaluert nøye.
– Ingen statlige midler har vært underlagt såpass sterkt evalueringsregime som bistand, hevder Bø.
Han gir likevel Wig delvis rett i at forskningsbasert evaluering ikke har blitt prioritert for bistandsarbeidet.
– Mange av evalueringene har vært små i volum og noen ganger ikke metodisk gode nok. Dermed ga de heller ikke godt nok grunnlag til å egentlig vurdere resultatene. Derfor har Norad vært gjennom en prosess hvor man har gått fra mange av de små evalueringene til større tematiske evalueringer med metodisk høyere nivå, sier Bø.
Digni har også samarbeidet med forskningsorganisasjoner for evaluering, men ifølge generalsekretæren blir det ofte svært kostbart.
– Til nå har det ikke fulgt med spesifikke midler for gjennomføring av slike, og da må man ta av midler som er ment til prosjektarbeidet, sier Bø.
– Føler du deg truffet når Wig sier at bistandsorganisasjoner har motarbeidet vitenskapelig basert evaluering?
– Nei, bistanden har vært gjennomevaluert, men som sagt har evalueringene vært for små med for dårlige metoder, mener generalsekretæren.
Risiko
Han ønsker debatten om norsk bistand velkommen, og ser på det som en mulighet til å evaluere blant annet hva bistandsmidlene faktisk skal gå til.
– De totale bistandsmidlene har økt år for år i takt med statsbudsjettet, men det har også gjort at pengene finansierer veldig mange forskjellige ting. Nå er Ukraina blitt den største mottakeren av norsk bistand, og gjennom flyktningkostnader er Norge blitt den nest største mottakeren, sier Bø.
Derimot vil han ikke være med på et inntrykk av at norsk bistand generelt ikke når fram.
– All bistand skjer med risiko, men vi må vite hvilken risiko vi tar og gjøre nødvendige tiltak. Derfor er det også viktig at saker som blir avdekket blir gransket og fulgt opp. Digni har nulltoleranse for korrupsjon. Vi har et sterkt krav om å følge pengene hele veien ut til aktivitetene og rapportere tilbake på hvordan pengene er brukt. Det gjelder ikke bare misjonsorganisasjoner, mener generalsekretæren.
– Misjon i særstilling
Han mener likevel at misjonsorganisasjonene står i en særstilling for å kunne drive diakoni og bistandsprosjekter.
– De har drevet med diakoni og bistand i over 150 år – lenge før Norge begynte med bistand. Misjonsorganisasjonene og kirkene er en del av en grasrotbevegelse i Norge og sitter på lokalkunnskap i utlandet. De har sterke partnere i sør, store nasjonale kirker, som gjør at de bør være og er relevante partnere for Norad, sier Bø.
– Noen vil kanskje si at dette er en del av et typisk selvforsvar av en bistandsektor preget av kameraderi og lukkede kretser?
– Hvis vi gråter for vår syke mor, så gjør vi det fordi vi tror at det arbeidet vi gjør gir resultater for mange millioner mennesker. Vi tror på arbeidet vi driver. Samtidig utfordres vi også og jobber hele tiden med hvordan mest mulig penger skal komme ut til aktiviteter og hvordan vi kan jobbe mest mulig effektivt, sier Bø.
Strengt regime
Blant generalsekretærens «syke mødre» og Dignis medlemmer, er Pinsebevegelsen som mottar omkring 18 millioner kroner i året fra Norad gjennom Digni.
Seniorrådgiver Helge Nupen i Pinse Bistand har fulgt nyhetene om Epstein-avsløringene, men har ikke fulgt spesielt nøye med på bistandsdebatten i kjølvannet.
– Jeg har fått med meg at det har vært delte meninger i bistandsdebatten den siste tiden. Jeg har ikke tenkt at det påvirker arbeidet vårt. Vi driver partnerbasert utviklingsbistand der midlene går direkte til lokale partnere som gjennomfører prosjektene, noe som skiller seg fra bistand som går til større internasjonale institusjoner, sier Nupen.
Han forteller om et strengt regime for oppfølging av økonomi og antikorrupsjonsarbeid.
– Vi er glade for et rammeverk som hjelper oss i å sikre at pengene går til formålet og ikke forsvinner langs veien, sier Nupen.
Pinsebevegelsens nettverk
Nupen har ansvar for prosjektene i Mosambik og Eswatini, tidligere Swaziland. Der jobber de gjennom kirkelig baserte lokale partnere.
– Vi drar nytte av det kirkelige nettverket Pinsebevegelsen har opparbeidet seg gjennom over hundre års historie. Vi har partnere med god lokalkunnskap og som er anerkjent av myndighetene, sier prosjektrådgiveren.
Et av deres siste bistandsprosjekter jobber for å fremme fornybar energi, og har opprettet en yrkesopplæring innenfor fornybar energi. Den skal være den første i sitt slag i det lille landet.
– 89 studenter har gjennomført opplæringen siden det ble opprettet som innovasjonsprosjekt i 2021. Framover har vi kapasitet til å ta inn 30 studenter i året, sier Nupen.
Fornybar energi
Han forteller blant annet om studenten Bongiswa Mlotshwa som begynte med å installere et ørlite solcellepanel i sitt eget hjem.
– Han var så stolt, og kunne bruke den til en liten lampe og lading av mobiltelefon, sier Nupen.
Nå kan prosjektrådgiveren fortelle at den unge entreprenøren har startet egen virksomhet som elektriker, ansetter folk og har begynt på elektroingeniør-utdanning på universitetet.
– Det er mange slike historier som får en meningsfull og viktig utdanning, sier Nupen.
Han mener også at prosjektet har større ringvirkninger enn for studenter som får utdannelse innenfor entreprenørskap og fornybar energi.
– Opplæringen er blitt et anerkjent kompetansesenter innenfor fornybar energi som også myndighetene vil satse på. Gjennom samarbeid med privat næringsliv og kunnskapsdeling og innovasjon, får dette prosjektet betydning i hele regionen – ikke kun Eswatini, sier Nupen.
Sør i Afrika er fornybar energi ikke kun er et klima- og miljøspørsmål, men en mulig løsning på energiutfordringer.
– Eswatini har en veldig begrenset strømproduksjon og er avhengig av import av strøm. De har allerede store planer om å satse på fornybar energi, men opplæring av fagfolk ses på som en flaskehals, sier prosjektrådgiveren.
– Hvorfor skal Pinse Misjon drive på med bistandsprosjekt som fremmer fornybar energi?
– Som kristne har vi et samfunnsoppdrag om å dele evangeliet i både ord og gjerning. Også de lokale kirkene omfavner prosjektet og ser sitt ansvar for å bekjempe fattigdom og alt det medfører, mener Nupen.