KUTT: Utdanning er en av de mest effektive investeringene for å bekjempe fattigdom. Likevel besluttet regjeringen å kutte 200 millioner kroner i 2026 i utdanningsbistand.
24 januar markeres den internasjonale utdanningsdagen. Samtidig velger Norge å kutte i utdanningsbistand. Det er et politisk valg som står i direkte motsetning til kunnskapen vi har om hva som faktisk virker i utviklingspolitikken.
Utdanning er en av de mest effektive investeringene for å bekjempe fattigdom, redusere ulikhet og bygge stabile samfunn. Likevel besluttet regjeringen å kutte 200 millioner kroner i 2026 i utdanningsbistand.
I løpet av inneværende regjeringsperiode har bevilgningene falt fra rundt to milliarder kroner til 650 millioner. Dette skjer i en tid der behovet for utdanning globalt er større enn på lenge.
Et kutt som rammer
En Norad-rapport, lagt frem i forbindelse med den internasjonale fattigdomsdagen i oktober, slår fast at utdanning er blant de viktigste drivkreftene for å forebygge fattigdom.
Rapporten viser blant annet at fullført videregående skole for jenter er en av de mest avgjørende faktorene for å forhindre tidlig graviditet og barneekteskap, og for å styrke kvinners deltakelse i arbeidslivet. Å kutte i utdanning er derfor ikke et nøytralt budsjettgrep – det er et valg som rammer jenter hardest.
Å kutte i utdanning i dag er å skyve regningen foran seg
Erfaringer fra norsk bistand viser samtidig at utdanningsprosjekter gir varige resultater, også i krevende kontekster.
En artikkel i Panorama, 14. januar om bistand i Afghanistan dokumenterer hvordan lokalt forankrede utdanningsprosjekter, der lokalbefolkningen har reelt eierskap, har vist seg å være særlig bærekraftige.
Skolene i landet som ble finansiert av norsk bistand mellom 2006 og 2021 er fortsatt i drift i dag – uten ekstern støtte. Dette viser at utdanningsbistand ikke er kortsiktig nødhjelp, men langsiktig samfunnsbygging.
Fikk lederstillinger etter utdanning
Også Dignis’ medlemsorganisasjoner og deres partnerorganisasjoner ser de samme effektene i praksis.
I Den demokratiske republikken Kongo har et avsluttet prosjekt med fokus på høyere utdanning bidratt til tydelig lokal utvikling. Etter endt utdanning har kandidatene gått inn i sentrale stillinger innen helse, jus, økonomi og utdanning, og bidratt til å styrke offentlige institusjoner og lokal forvaltning.
I løpet av prosjektperioden 2023-2025 har universitetet Université Protestante au Congo Nord (UPCN) utdannet 200 kandidater.
Disse har blant annet blitt ansatt som dataleder i helsesektoren, jurister ved domstolen, arbeidsinspektører og i ledende stillinger i provinsens inntektsforvaltning. Dette er ikke abstrakte gevinster, men konkrete samfunnsfunksjoner som blir fylt fordi utdanning prioriteres.
Har vi råd?
Utdanning er også et demokratisk verktøy. I en tid der autoritære krefter styrkes og ytringsfriheten innsnevres i mange land, bidrar utdanning til kritisk tenkning, politisk deltakelse og evnen til å stille makthavere til ansvar.
At vi i dag ser omfattende protester blant unge (Z-generasjonen) i flere afrikanske land, henger tett sammen med økt utdanningsnivå. Dette er nettopp grunnen til at utdanning ofte blir et mål for autoritære regimer.
Globalt kuttes det nå kraftig i utdanning. UNICEF anslår at fra 2023-2026 vil seks millioner flere barn stå uten skolegang som følge av redusert finansiering. Når også Norge velger å kutte, svekker vi ikke bare barns rett til utdanning, men også vårt eget bidrag til langsiktig stabilitet, utvikling og fred.
Å kutte i utdanning i dag er å skyve regningen foran seg. Konsekvensene kommer senere – i form av mer fattigdom, større ulikhet og svakere demokratier. Spørsmålet til utviklingsminister Aukrust er derfor ikke om vi har råd til å satse på utdanning, men om vi har råd til å la være.