KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland har vært en forkjemper for kristne verdier og bistand siden han ble med i KrFU som tenåring. Han understreker at bistand vil være en viktig prioritering i eventuelle regjeringsforhandlinger, men roste også deler av Trumps innsettelsestale . Bli bedre kjent med KrFU-lederen.
Digni har tatt en prat med KrFU lederen Hadle Rasmus Bjuland. Hadle har vært leder i KrFU siden 2021. Han er oppvokst i Nærbø i Rogaland og meldte seg inn i KrFU som 13- eller 14-åring. Tidligere har han vært nestleder i ungdomspartiet og jobbet for KrFs stortingsgruppe. I tillegg er han første vara til Stortinget. Bjuland forteller at han alltid har hatt et sterkt engasjement for bistand. Med en familie med misjonsbakgrunn og tilknytning til Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) vokste han opp med bedehustradisjoner og historier fra misjonsarbeid i Kenya og Tanzania.
– Jeg har alltid vært opptatt av å kjempe for de kristne verdiene i samfunnet, sier Bjuland.
– Hvilke saker er viktigst for deg i KrFU?
– Å bevare de kristne verdiene og engasjere seg for dem som har aller minst er sentralt. Bistand er en hjertesak for oss i KrFU. Samtidig er friskoler også en viktig sak – det er avgjørende å sikre mangfold i skolesystemet, sier han.
Han understreker også betydningen av et restriktivt lovverk når det gjelder abort, aktiv dødshjelp og bioteknologiloven.
– Ungdomspartiet har et sterkere fokus på klimapolitikk enn moderpartiet. Det er viktig å finne løsninger for å legge til rette for en grønn omstilling, påpeker Bjuland.
– Du har tidligere rost deler av Trumps innsettelsestale. Hva var det positive med talen?
– Selv om det er mye å være kritisk til i Trumps innsettelsestale, var hans uttalelse om at det finnes to kjønn både viktig og riktig, mener han.
Han poengterer at det er viktig å heller fokusere på mangfoldet innenfor de eksisterende kjønnskategoriene.
– KrFU skal også være en motstemme til de liberale strømningene vi ser i dag. Det må være rom for mer konservative holdninger i det norske samfunnet, sier han.
– Som en konsekvens av Trump-administrasjonens bistandsfrys har flere norske bistandsprosjekter blitt satt på vent eller avsluttet. Bør Norge øke bistandsbudsjettet som følge av dette?
– I eventuelle regjeringsforhandlinger vil bistand være en viktig prioritering, men vi må også ivareta andre saker som velgerne er opptatt av – som familieøkonomi og muligheten til å ha mer tid med familien, sier Bjuland.
Han fremhever at bistand fortsatt er en kjerneprioritet for KrFU.
– Medlemmene hos oss har et nært forhold til bistandsarbeid. De fleste av oss har deltatt i misjonsløp, og jeg vokste selv opp med lysbildefremvisninger fra misjonsfeltet. Vi mener at én prosent av BNI bør gå til bistand, sier han.Bjuland understreker at bistanden spiller en avgjørende rolle i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
– Det er viktig å stå opp for grunnleggende demokratiske verdier og hindre at autoritære krefter fra Kina og Russland får innflytelse. Vi mener at bistandsnivået bør holdes på 1 %, men det er ikke behov for å øke det ytterligere – noe dagens regjering ikke har klart å opprettholde.
Han påpeker at flyktning- og klimatiltak bør finansieres utenfor bistandsbudsjettet.
– Klimafondet bør komme fra en egen budsjettpost. Samtidig er det viktig at bistanden gir konkrete resultater og er effektiv. Våre prioriteringer er utdanning, økt støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og en styrking av det diakonale arbeidet, avslutter Bjuland.