Hjalmar Bø statsbudsjett

Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2024

Utenriksbudsjettet

Digni takker for anledningen til å komme med en høringsuttalelse om statsbudsjettet for 2024. Som en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 17 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn, er vår kommentar i hovedsak avgrenset til Programkategori 03.10, Utviklingssamarbeidet, spesielt kap. post 170.70. 

1 prosent til bistand må opprettholdes

Digni ser det som svært uheldig at énprosentmålet, som er vedtatt av Stortinget og lovet i Hurdalsplattformen, ikke opprettholdes. I en krisetid som verden nå befinner seg i, har priser på mat, gjødsel og energi økt. Det er de aller fattigste i det globale sør som blir hardest rammet. Selv om Norges BNI har en sterk økning, mener vi at enprosentmålet bør opprettholdes og at mer midler brukes på akutte humanitære kriser slik at en unngår store svingninger i det langsiktige bistandsarbeidet.

I en tid med store globale kriser og kriger er et senket ambisjonsnivå på bistandsbudsjettet til 0.94 % feil signal å sende til det internasjonale samfunnet. Norges valg blir lagt merke til og sender sterke signaler internasjonalt til andre giverland i en tid hvor det er mange underfinansierte akutte behov.

Innspill: Stortinget bør øke bistandsbudsjettet til 1 % av BNI.

Kostnader til flyktningtiltak i Norge

Det er viktig at Norge stiller opp overfor Ukraina og viderefører støtten på 7,5 mrd. kroner til sivil og humanitær innsats gjennom Nansen-programmet. Det er også viktig at Norge tar imot flyktninger fra Ukraina og at de blir godt ivaretatt. Spørsmålet er hvor disse kostnadene skal budsjetteres og føres.

Regjeringen satte ned en ekspertgruppe som skulle gi anbefalinger om norsk utenrikspolitikk. Rapporten fra ekspertgruppen, Investeringer i en felles fremtid, konkluderer med at flyktningutgifter ikke bør føres over bistandsbudsjettet da de ikke har fattigdomsreduksjon som det primære målet.

I budsjettet for 2024 utgjør disse kostnadene over 3,7 mrd. kroner og gjør Norge til det nest største mottakerlandet over bistandsbudsjettet.

I 2023 ble det bevilget 5 mrd. kroner for å «håndtere ringvirkningene av krigen» for landene i det globale Sør (Sør-pakken). Dette er ikke videreført i 2024. Dette sammen med høye flyktningekostnader gjør at dette budsjettet ikke møter de store humanitære behovene verden står overfor.

Innspill:Stortinget bør videreføre Sør-pakken på 5 mrd.

Innspill: Stortinget bør finansiere flyktningutgifter under andre poster enn bistandsbudsjettet.

Alvorlig å kutte i støtte til utdanning

Samtidig er det urovekkende at det kuttes hele 100 millioner kroner fra saldert budsjett for 2023 på utdanningsposten. Digni er svært skuffet over at én av fem utdanningskroner har forsvunnet med denne regjeringen.  Vi står ovenfor en global utdanningskrise som bare ble forverret under pandemien. Når utdanning spiller en så viktig rolle, ikke bare for barns fremtid, men for oppnåelsen av flere av bærekraftsmålene så er det skuffende at denne posten reduseres.

Det er positivt at matsikkerhet og sult prioriteres i bistandsbudsjettet.

Sivilsamfunnets viktige rolle

Det er urovekkende at det blir en reell nedgang i midler til langsiktig bistand og sivilt samfunn. Klimakrisen og krigen i Ukraina har ført til høye energi- og matvarepriser, og rammer de aller fattigste landene hardest. Tørke og flom i Afrika, og en bølge av kupp i Sahel-regionen, har ført til enorme humanitære behov.

Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i utviklingsarbeid med sin evne til å fremme utvikling og samfunnsendring.  Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken og har etablerte nettverk av lokale partnere som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker og befolkningsgrupper. Den lokale forankringen og sivilsamfunnets delaktighet er en forutsetning for å lykkes i utviklingsarbeidet, ikke minst for å nå målsettingen om at ingen skal utelates.

Et mangfoldig og sterkt sivilsamfunn er en viktig faktor for varig, bærekraftig utvikling og kan bidra til nødvendig korrigering av myndighetsutøvelse og styrking av demokrati. Et sterkt sivilsamfunn er derfor et utviklingsmål i seg selv, og ikke bare et middel til å utøve ønsket bistandsprioriteringer.

I forslag til statsbudsjett holdes sivilsamfunnspotten, kap 170,70 på samme nivå som for 2023, men i praksis er dette en nedgang når prisstigning og inflasjon er høy i mottakerlandene. Denne posten på statsbudsjettet bør derfor økes for å kunne opprettholde dette viktige arbeidet. 

Innspill: Stortinget bør øke kap. 170,70, Sivilt samfunn, for minimum å sikre samme nivå som 2023 justert for prisstigning og inflasjon.

Klimafinansiering burde ikke tas fra bistandsbudsjettet

Garantiordninger som muliggjør investeringer i fornybar energi i utviklingsland, er et viktig tiltak som foreslås i statsbudsjettet. Strøm er utilgjengelig for mange afrikanere, samtidig som størsteparten av energien i Afrika kommer fra fossile energikilder, som kull, olje og naturgass. Det er et stort potensial når det gjelder sol og vindenergi på kontinentet, men bare 0,4 prosent av all fornybar investering skjer i Afrika. Denne garantirammen vil utgjøre 750 millioner kroner over to år. Slike kostbare garantiordninger burde imidlertid gå under andre budsjettposter enn bistandsbudsjettet.