I dag er den internasjonale jentedagen som retter søkelyset mot jenters utfordringer globalt. Til tross for at jenters rettigheter har vært på agendaen i mange år, er det fortsatt mye som gjenstår for å oppnå reell likestilling, spesielt i mange utviklingsland. Nasjonal lovgivning i mange land forbyr ofte diskriminering og vold mot kvinner og jenter, men i praksis er situasjonen en ganske annen.
Jenter er de fattigste, og færre jenter enn gutter fullfører skolen. I enkelte samfunn blir jentefostre abortert bort, fordi foreldrene verdsetter guttebarn høyere. Jenter blir oftere utsatt for vold og fortsatt er det mange jenter som blir tvangsgiftet i veldig ung alder. I forbindelse med voldtekt, øker sannsynligheten for at jenta blir smittet med HIV betraktelig. Samtidig er komplikasjoner forbundet med graviditet og barnefødsel den største årsaken til død blant jenter og unge kvinner fra 15-19 år (WHO 2020)
I mange av partnerlandene har jenters situasjon forverret seg betraktelig som følge av pandemien. Økonomiske og sosiale utfordringer i mange familier har ført til økt kjønnsbasert vold. Skolene har ofte vært et trygt tilholdssted for mange jenter. Som følge av nedstengningen har imidlertid mange jenter blitt isolert i hjemmene sine sammen med overgriperen, uten tilgang til det vanlige støtteapparatet. Flere FN rapporter viser at pandemien har ført til en økning i vold, kvinnelig omskjæring og barneekteskap (UN Women, 2021)
De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) gjennom Nhlangano Aids Training Information & Counselling Centre (NATICC) jobber med å forebygge kjønnsbasert vold og tenåringsgraviditet i Eswatini. Overgrep mot barn innad i familier er vanlig kost, og den kulturelle praksisen ‘’tibi tendlu” innebærer at slike hendelser ofte blir hemmeligholdt for at familien ikke skal bli utstøtt i lokalsamfunnet. Som en følge av tabuene knyttet til seksuelle overgrep, får offeret sjelden hjelp. NATICC har bidratt til å belyse denne problematikken og hjulpet jenter som har blitt utsatt for overgrep. «Nomsa» (17) er en av disse jentene. Hun vokste opp hos bestemoren og onkelen sin, men det var ingen trygg oppvekst ettersom hun ble utsatt for seksuelle overgrep av onkelen gjentatte ganger. Bestemoren var til lite støtte og advarte henne mot å «sladre» om hendelsen. Tross sterkt press fra bestemoren, kontaktet Nomsa politiet og fikk senere hjelp fra NATICC. Her ble hun omplassert på et ungdomshjem, samtidig som hun fikk terapi og hjelp til å utvikle mestringsstrategier for å håndtere den nye tilværelsen. I et samfunn hvor seksuelle overgrep er skambelagt og nedtonet spiller NATICC også en viktig rolle i å opprette dialogmøter med bl.a foreldre og foresatte om kjønnsbasert vold og patriarkalske normer.
I mange av partnerlandene er diskrimineringen og volden jenter opplever ofte knyttet til patriarkalske normer og religiøse overbevisninger. Digni jobber i disse dager med å utvikle en verktøykasse med ressurser som skal styrke arbeidet mot maktmisbruk og seksuell trakassering blant partnere og deres prosjekter i Sør. Vi tror dette arbeidet er viktig fordi vi ser at vold og trakassering dessverre også er en utfordring hos våre partnere. De religiøse partnerne som Dignis medlemsorganisasjoner jobber med kan ha en nøkkelrolle her ved bidra til å utfordre religiøse perspektiver og praksiser som kan være undertrykkende mot jenter.
Kilder:
UN Women (2021) How Covid 19 impacts women and girls, UN Women | Explainer: How COVID-19 impacts women and girls
WHO (2020) Adolescent pregnancy https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/adolescent-pregnancy