To uker i juli har FNs høynivåmøte samlet alle medlemslandene til en gjennomgang av tilstanden for bærekraftsarbeidet, etter halvannet år med pandemi. Norge er representert med en bredt sammensatt delegasjon hvor også sivilsamfunnet har sin naturlige plass. Dag Fedøy fra Digni sitter i delegasjonen og representerer Forum for Utvikling og Miljø, paraplyorganisasjonen for 56 sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med utvikling og miljø.
En rapport fra FNs generalsekretær viser at arbeidet er satt kraftig tilbake. Her fremgår det at 119-124 millioner flere lever i ekstrem fattigdom. 83-132 millioner mennesker har opplevd sult på grunn av pandemien. 255 millioner fulltidsjobber har gått tapt. 90 prosent av alle land har problemer i helsevesenet. 1,4 milliarder barn har mistet skolegangen under pandemien, hvorav 400 millioner barn ikke har tilgang på digitale løsninger. I tillegg økte faktisk klimagassutslippene i verden i løpet av 2020, til tross for lockdown og stans i flyvninger over hele verden.
Dette er det alvorlige bakteppet for høynivåmøtet. Bekjempelsen av pandemien pågår for fullt i verden. Men noen har kommet lenger enn andre. Dette er et bilde nettopp på skjevfordelingen og de store ulikhetene som nettopp bærekraftsmålene adresserer. Ulikhetene har økt ytterligere under pandemien. Fattige og gjeldstyngede land har brukt opp statsbudsjettet på arbeidet med å bekjempe pandemien. De har ikke råd til å opprettholde helsetilbudet på andre områder og heller ikke gi nødvendig sosialhjelp til innbyggerne. Samtidig er vaksinene skjevfordelt. I Afrika er kun 2,4 prosent av befolkningen vaksinert. Innsatsen til nå for å sørge for flere vaksiner til hardt prøvede stater i Afrika og andre deler av verden, er ikke nok. Norge står i front i vaksinesamarbeidet er en pådriver for å lik tilgang og bedre helsehjelp for alle. Men vi har en stor jobb å gjøre for å få med andre land på en vaksinefordeling som monner. For vi vinner ikke kampen mot pandemien uten at alle er med.
Norge går foran
Det er et skrikende behov for økt støtte og mer utviklingssamarbeid. På høynivåmøtet er flere land veldig tydelige på den kritiske situasjonen og de store behovene. Mange ber om at verdenssamfunnet bidrar mer. Samtidig uttrykkes det fra flere land en vilje til å øke innsatsen. Dette må realiseres i praksis fremover. Norge med vår sterke økonomi og ressurser, blir regnet som en humanitær stormakt som mange lytter til. Vi sitter nå i FNs sikkerhetsråd, og statsministeren leder pådrivergruppen for bærekraftsmålene. Derfor er det viktig at land som Norge går foran, at vi hvert år setter av minst 1 prosent til internasjonalt utviklingssamarbeid, og at vi spiller en aktiv rolle i reduksjon i klimagassutslipp og klimatilpasning, og ikke minst støtter andre lands arbeid for å oppnå dette.
I år legger vi fram vår andre rapport om fremdriften for Norges innsats for å nå bærekraftsmålene. På mange områder ligger vi langt framme i arbeidet, mens på andre områder har også vi utfordringer med å nå målene. Ikke minst gjelder dette hvordan ulike politikkområder påvirker hverandre, og hvordan vi også på noen områder har en negativ påvirkning på verdens arbeid for å nå målene.
Utviklingen for sivilsamfunn
Norge følger opp Finland fra fjorårets høynivåmøte og har latt sivilsamfunnet være med å skrive rapporten som ble presentert onsdag 14. juli. Norge har latt sivilsamfunnet få med våre vurderinger uimotsagt. Det er et eksempel for andre land. For er det noe som også er utfordret gjennom pandemien, så er det friheten til sivilsamfunnet. Vi opplever i Norge myndigheter som forstår, respekterer og tilrettelegger for et fritt sivilsamfunn. Utviklingen for sivilsamfunnet er en annen i svært mange land. Sivilsamfunnsalliansen Civicus’ rapport viser at viktige beslutninger for å bekjempe pandemien er tatt gjennom udemokratiske prosesser, og autoritære kontrollregimer er satt inn for å begrense viruset. Mange land har brukt pandemien til å innskrenke sivile rettigheter, gjennom blant annet begrensninger i ytringsfrihet, forbud mot å samle seg, og økt overvåkning av befolkningen og kritikere.
Friheten til sivilsamfunnet er viktig i seg selv. Men sivilsamfunnet har også en avgjørende rolle i det lokale arbeidet med å nå de enkelte bærekraftsmålene både når det gjelder sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Hvis det legges begrensninger på sivilsamfunnet, kan ikke de gjøre den jobben som trengs både lokalt, nasjonalt og globalt. Dette må Norge bruke sin rolle for å få frem i alle sammenhenger vi er med.