Vil ha mer til misjonens bistand

Hvis engasjement og oppslutning kan måles i pengegaver, er det ingen som kan hamle opp med norske misjonsvenner: Fersk medlemsstatistikk utarbeidet på bestilling fra bistandsparaplyen Digni og Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) viser at norske misjonsorganisasjoner og evangeliske kirkesamfunn mottok 1,3 milliarder kroner i gavebidrag i 2012. Med en anslått grasrot (medlemmer/støttespillere) på 300.000 mennesker, utgjør det et gjennomsnitt på 4300 kroner, sammenlignet med et landsgjennomsnitt på 280 kroner. Offentlig støtte utgjør bare en fjerdedel av inntektene til Digni og NORMEs medlemmer.

Vil myter til livs. Generalsekretær Jørn Lemvik i Digni håper den ferske statistikken kan bidra til å avlive de seiglivede mytene om at norske frivillige organisasjoner «lever på staten» og at det ikke er god nok grasrotoppslutning om bistandsarbeidet til frivillige organisasjoner.

– Offentlig støtte til norsk misjons bistandsarbeid utgjør rundt 160 millioner kroner. Det er ikke så mye i den store sammenhengen her.

Andelen av bistandsbudsjettet som kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner har stått i realiteten stått på stedet hvil i flere år. Nå tar Lemvik til orde for at de frivillige kristne organisasjonene burde få utvidete rammer til sitt bistandsarbeid.

– Vi har oppslutningen, givergleden og engasjementet på vår side, noe denne statistikken viser. Vi har evalueringer på vår side, som gjentatte ganger har slått fast at vi er blant de mest effektive og beste bistandsaktørene. Vi har også de viktigste ressursene i felt på vår side, nemlig kirkene.

Trosbasert identitet en ressurs. Å være «trosbasert» har gått fra å være en last til å bli en ressurs i utviklingspolitikken, hevder Lemvik.

– Religion har vært fortiet i norsk bistand helt fram til for noen år siden. Nå er det stadig flere i bistandskretser som har fått øynene opp for viktigheten av å forstå religion. Å samarbeide med religiøse ledere, institusjoner og organisasjoner kan gi bistanden større rekkevidde og gjennomslagskraft. Et slikt samarbeid innebærer også at vi kan utfordre religiøse skikker og maktstrukturer når vi mener disse står i veien for en god utvikling.

Det burde gjøre misjonsorganisasjonene til enda mer attraktive samarbeidspartnere i norsk bistand enn det som er tilfelle i dag, hevder Lemvik.

– Misjonsorganisasjonene snakker det religiøse språket og har relasjoner til svære og innflytelsesrike grasrotnettverk på bakken. I utviklingsland rettes mistenksomheten seg snarere mot statlig, «sekulær» bistand enn den bistanden som ytes gjennom misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn.

– Det er et utappet potensial i de trosbaserte organisasjonene for bedre utviklingssamarbeid.

Krympende tillit. Mens det totale bistandsbudsjettet har blitt fordoblet i de rødgrønnes regjeringsperiode, har andelen som går til sivilsamfunnet kun blitt økt med 40 %. Dermed har den prosentvise andelen gått ned fra vel 6 prosent til drøyt 4,5 prosent av totalbudsjettet, påpeker Lemvik.

– Bistand gjennom de frivillige organisasjonene er undervektet i forhold til stat-til-stat-bistand og bistand gjennom multilaterale aktører som FN og Verdensbanken.

Lemvik mener budsjettutviklingen vitner om en krympende tillit til de frivillige organisasjonene. Dette står ikke i stil med de gode skussmålene den frivillige sektoren får.

– Den nye regjeringen har mye fint å si om sivilsamfunnsorganisasjonene. Det hadde også den forrige regjeringen. Nå håper vi at positiviteten også kan få økonomiske utslag, ikke bare fine ord.