Ikke siden 2011 og 2012 har terrorisme og terror vært omtalt like mye i norske medier som i fjor. Bare i løpet av forrige uke ble 7 personer drept i Jakarta, og 10 personer i Istanbul. 2015 går inn i historien som et år med alvorlige terroraksjoner i blant annet USA, Frankrike, Libanon, Nigeria, Mali, Somalia, Tunisia, Afghanistan, Irak, Egypt og en rekke andre land.

Ofte ser vi at terrorangrep får frem det aller verste i oss. Hat, frykt og redsel for andre folkegrupper er tydelige eksempler. En rekke utenlandske medier har rapportert om at Frankrikes 6 millioner muslimer nå i større grad lever under frykt. I de tre månedene som fulgte etter Charlie Hebdo-angrepet ble det registrert 281 prosent økning i antall islamfiendtlige hendelser i landet, sammenlignet med de samme tre månedene i 2014. Et eksempel er en moské i Øst-Paris som hver lørdag morgen fant et blodrødt kors malt på døra, i følge nyhetsbyrået Reuters.

Leit at hatet blomstrer

Jeg synes det er leit og trist at vi lar hatet blomstre etter terroraksjoner. Derfor er det spesielt inspirerende å se frelsesarmeoffiser Jostein Nielsen, som var blant de skadede i terrorangrepet i Istanbul. På sin offentlige Facebook-side har han skrevet noe av det mest imponerende jeg har lest på lenge. Han forteller åpent om at han trodde han skulle dø i angrepet i Istanbul: «Jeg var klar til å møte Herren, men da jeg så på de døde kroppene noen meter fra meg og restene av avrevet menneskevev rundt meg, og oppdaget at Magna (Nielsens kone, red. anm.) var OK, kjente jeg en underlig fred. På veien mot Suleman-monumentet snakket vi om Guds grenseløse godhet mot oss som fikk lov til å få oppleve vakre Istanbul som en ekstrabonus. Et minutt senere smalt det og jeg lever.»

Terror kan ikke vinnes med bomber og krig, men med medmenneskelighet. Vår egen konge Harald uttrykte det fint i sin nyttårstale: «Vårt beste forsvar er å bruke verdier som våpen».

Situasjonen Nielsen beskriver er nesten umulig å se for seg. Det smeller, og rundt deg ligger rester av døde kropper. Blod, røyk og sot i en forferdelig blanding. Jeg er usikker på hvordan jeg ville reagert. Kanskje ville jeg forsøkt å løpe bort? Kanskje hadde jeg blitt liggende på bakken? Jeg tror uansett det er få blant oss som hadde reagert på like imponerende vis som Nilsen: Han forsøkte å reise seg opp for å hjelpe, men merket at kneet var skadet. Han kunne ikke gå. Videre skriver han: «Min tanke var: Hva kan Gud bruke dette til? Fra sykehussenga har jeg fått snakke med utrolig mange, inkludert landets helseminister, turistminister, flere journalister og fått vitne om at det eneste som kan overvinne hat og terror er Guds kjærlighet gjennom oss. Jeg har fått ønske dem Guds velsignelse, og kanskje noe kommer ut i media også.» Det har det også gjort. På TV og i aviser har Nielsen gang på gang kommet ut med budskapet om at «vi må møte terror med kjærlighet».

Integrering er en felles oppgave

Oppfordringen om å «møte terror med kjærlighet» er like viktig i møte med mennesker som daglig kommer til Norge for å søke asyl. Det er vår felles oppgave å bidra til integrering. Samtidig må vi gjøre det vi kan for å hindre at krig og terror oppstår, så mennesker slipper å flykte fra sine land. Vi vet fra forskning at økonomisk utvikling er med på å stabilisere stater. Norge må derfor fortsette å bidra både til fredssamtaler, bistands- og utviklingsarbeid. Men aller den aller viktigste jobben er delegert til deg og meg: Terror kan ikke vinnes med bomber og krig, men med medmenneskelighet. Vår egen konge Harald uttrykte det fint i sin nyttårstale: «Vårt beste forsvar er å bruke verdier som våpen».

Kjærligheten har en enorm slagkraft – også i møte med terror.

Foto: Philippe på Flickr under CC BY-NC-ND 2.0-lisens.