MENY

Skjerper arbeidet mot trakassering

Norad skjerper reglene for krenkelser og overgrep. Det får konsekvenser for samtlige av Dignis medlemsorganisasjoner og deres partnere i Sør.

– Dette innebærer en økt oppmerksomhet på saker som kommer til Norad, som omhandler seksuell trakassering, sier seniorrådgiver i Norad, Alvhild Myhre Winje.

Det nye regelverket gjelder alle Norads partnere, et begrep som ikke bare favner alle som mottar støtte fra Norad og disses ansatte, men også «samarbeidsinstitusjoner og konsulenter engasjert av Norad eller Norads tilskuddsmottakere, samt ansatte eller frivillige som deltar i program knyttet til Norad-finansiering».

– Vi ønsker å synliggjøre at det er et styrket fokus på trakasseringssaker og understreke de forventningene som er lagt på oss fra Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Vi vil vise at vi tar dette på alvor og vi ønsker å hjelpe våre tilskuddsmottakere å vite hvilke regelverk som er gjeldene, sier hun.

Nulltoleransepolitikken

Siden 2010-tallet har Norad vært tydelige på at de ikke tolerer noen form for økonomisk mislighold fra organisasjoner som mottar støtte. Dette har bidratt til å sikre at tilskuddsmidler brukes slik de er ment, både ved at man forebygger økonomisk mislighold og at man hindrer at midler blir brukt i strid med avtalen. Et eget varslingsteam jobber kontinuerlig med denne problematikken.

Mer på bordet

Nå har altså nye retningslinjer blitt utarbeidet: «Retningslinjer for håndtering av varsler om trakassering hos Norads partnere» beskriver hvem som har ansvar og myndighet i tilfeller hvor Norad blir gjort oppmerksom på noen form for trakassering utført blant ansatte eller frivillige i Norads partnernettverk.

Trakassering defineres i regelverket som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til hensikt å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende».

-Retningslinjer har vi hatt i mange år, så det er ikke nytt, men varslingsteamet har fått utvidet mandatet sitt. Vi ser at det er et behov for det. Det har vært økt fokus på denne problematikken i samfunnet generelt, noe metoo-bevegelsen er et godt eksempel på, sier Myhre Winje.

Hun nevner også et brev Norad mottok i fjor fra Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og daværende Utviklingsminister Nikolai Astrup, hvor man krevde at alle organisasjoner som mottar støtte, må ha tydelige retningslinjer for hvordan man håndterer denne typen saker. Miljø- og klimaministeren sendte et likelydende brev i første kvartal i 2018.

-Brevet gav oss et tydelig oppdrag. Noe vi skal ha fokus på. Vi gjør det ikke bare fordi det er forventet, men fordi det er et viktig arbeid viktig i seg selv, sier Myhre Winje.

På tide!

Digni, som årlig mottar 186 millioner kroner fra Norad på vegne av sine 20 medlemsorganisasjoner er positiv til skjerpede retningslinjer.  

-Det er bare bra. Det er på tide at man vektlegger det like sterkt som økonomiske misligheter fordi dette er noe som griper inn i folks liv og verdighet. Det er viktig, sier assisterende generalsekretær Elizabeth Walmann.

Assisterende generalsekretær i Digni, Elizabeth Walmann.
Elizabeth Walmann sitter i fagutviklingskomiteen som arbeider med utfordringer knyttet til maktmisbruk og krenkelser i Dignis medlemsorganisasjoner.

-Våre medlemsorganisasjoner må jobbe sammen med sine partnere om denne tematikken. Og at det kommer slike føringer, kan kanskje gjøre det lettere å ta det, i og med at det kommer som et krav på lik linje med økonomiske forhold.

-Hvordan jobber Digni med denne typen krenkelser?

-Vi har startet et fagutviklingsprosjekt, hvor målet er å skape verktøy og språk, som gjør det mulig å jobbe med denne tematikken sammen med partnere i sør. Vi skal ha to pilot-prosjekter. Et av dem er Mekane Yesus-kirken, som er den største Lutherske kirken i Etiopia. Der har vi fått med øverste leder, slik at vi får dette forankret i toppledelsen. Vi tror det er riktig å arbeide med krenkelse-tematikken i to spor, et i forbindelse med lederutvikling og holdningsarbeid og et organisatorisk spor som handler om å bygge systemer som etiske retningslinjer og varslingskanaler.

-Etterhvert bør man også sikte på mer grasrot-arbeid og økt bevissthet om tematikken, men det er farlig å drive denne typen arbeid hvis vi ikke først har sikret oss at organisasjonene er rustet for å håndtere dem. Da kan det oppleves som et dobbelt overgrep; når man først blir utsatt for noe og så ikke får hjelp når man sier i fra. Vi kommer til å jobbe mye med denne tematikken fremover, sier Walmann