Sivilsamfunnet mister handlingsrom

Digni er glade for at regjeringen sikrer en fortsatt sterk bistandsinnsats og øker bistandsbudsjettet med 1,3 milliarder. Gjennom Bærekraftsmålene har verdenssamfunnet forpliktet seg til å ta et felles utviklingsløft. Det er ikke gratis. Da er det viktig at land som Norge går foran og viser internasjonalt lederskap.

Problematisk øremerking

Samtidig er Digni kritisk til øremerking av i utgangspunktet frie midler til sivilsamfunnsbistand. 450 millioner av pengene som gis via støtteordningen for sivilt samfunn er øremerket utdanning. Det utgjør nesten ¼ av alle midlene til sivilsamfunnet.

– På samme måte som i fjor forsøker regjeringen å øremerke utdanningsmidler innenfor sivilsamfunnspotten. Det er ikke greit, sier fungerende generalsekretær i Digni, Elizabeth L. Walmann.

Walmann påpeker at sivilsamfunnsmidlene skal være frie midler, for å kunne brukes fleksibelt i henhold til de prioriteringene og problemstillingene som løftes opp av lokale partnere i Sør. Hun mener regjeringens grep fører til oppdragsstyrt bistand.

– Når vi bestemmer hvilke temaer sivilsamfunnspartnerne våre skal jobbe med, forvitrer det lokale eierskapet – en av de viktigste forutsetningene for å kunne oppnå varig endring i bistand. Vi forventer at Stortinget gjør om på dette.

Walmann understreker at Digni støtter regjeringens ønske om å styrke utdanningsbistanden, men mener at friske midler må til.

– Mye av pengene regjeringen foreslår å øremerke brukes allerede på utdanning. Heller enn å øremerke utdanningssatsningen innenfor sivilsamfunnsposten – som ikke tilgodeses med noen økning i statsbudsjettet – burde regjeringen finansiere utdanningsløftet med friske midler.

Ubrukt sivilsamfunnspotensial

Digni synes det er synd at ikke sivilsamfunnsbistanden styrkes ytterligere i det nye budsjettet. Walmann mener regjeringen dermed går glipp av gode muligheter til å skape varige endringer i innsatslandene.

– Et sterkt sivilsamfunn er nødvendig for å holde myndigheter ansvarlige og nå ut til de mest marginaliserte i samfunnet. Sivilsamfunnet representerer også stor frivillighet og engasjement på grasrota i utviklingslandene. Det er rart at en regjering som tradisjonelt har støttet frivilligheten, ikke ønsker å utnytte denne muligheten i sterkere grad i utviklingssamarbeidet.

Walmann mener støtten trengs mer enn noensinne.

– I land etter land ser vi at lokale myndigheter forsøker å begrense sivilsamfunnets handlingsrom. De vet at sivilsamfunnet representerer en demokratisk kraft og et ønske om å kikke makthaverne i korta. Men demokrati og transparens er ikke alltid det som står øverst på ønskelista til disse regjeringene.