Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad, forvalter over 200 avtaler med sivilt samfunn. I jakten på å lage et transparent system der man på en mest mulig objektiv måte kan vurdere ulike søkere opp mot hverandre, ble systemet RAM Light innført for tre år siden. Her gis alle søkerorganisasjonene karak­ter på 14 kategorier, som for eksempel økonomiforvaltning, evne til mål- og resultatstyring og oppnådde resultater. Man kan få opptil 6 poeng på hver av disse, men noen av kategoriene sees på som så viktige at de teller dobbelt. Hvordan man scorer, er avgjørende for om man får støtte og hvor mye man får.

Onsdag 11. april holdt NGO-lederforum, som er et samarbeidsorgan mellom flere sivilsamfunnsorganisasjoner som driver med utviklingsarbeid, et erfaringsseminar om RAM-systemet i samarbeid med Norad. Her var de fleste av Dignis ansatte til stede. Det var også flere av våre medlemsorganisasjoner som deltok.

Nordiske land i ny retning

Seminaret startet med at de norske, svenske og danske forvaltningsorganene for bistand delte sine erfaringer. Norads RAM-system ble innført som en light-versjon av systemet som det danske utenriksdepartementet, DANIDA, brukte. Danskene har imidlertid gått bort fra metodikken blant annet fordi de følte at den ble for rigid. Også den svenske forvaltningen for utviklingsarbeid, Sida, har gått bort fra detaljerte kriteriesystemer til fordel for et større fokus på relasjon.

–Jeg føler at i Sverige hadde vektleggingen av lokalt eierskap og lokal kunnskap blitt et moteord, men det ble redusert til noe veldig enkelt som skulle med i strategier og rapporter. Det er viktig at det blir konstant evaluert og arbeidet med, og man må ha et system som er så fleksibelt at det er de som arbeider i prosjektene og er tettest på som løser problemer etter hvert som de oppstår, sa seniorrådgiver Jonathan Francis i Sida.

Han fortalte at Sida har gått fra et veldig rigid til et mer fleksibelt system med fokus på relasjoner. Han mener dette fungerer bedre enn å fastsette detaljerte planer for kanskje så mye som fem år av gangen.

–Man trenger små sirkler av planlegging, læring og tilpasning. Å ta mange små risikoer reduserer risikoen mer enn å ta en stor risiko for en femårsperiode, mener han.

Har gitt et løft

Også Norad signaliserte i sin presentasjon at RAM-systemet i Norge vil bli forenklet, fordi dagens ordning krever en for stor ressursinnsats fra forvaltningens side.

Mot slutten av seminaret delte noen av de norske sivilsamfunnsorganisasjonene sine erfaringer med Norads RAM-system. De fleste organisasjoner som har vært igjennom søknadsprosessen gjennom det nye RAM-systemet, beskriver at dette har virket skjerpende og har vært en god anledning til å se nærmere på egen organisasjons styringsdokumenter.

–Vi fikk en ekstra push og fikk på plass mange gode policyer som bare hadde vært på skissestadiet før søknadsprosessen startet. Vi ble mer profesjonelle og sterkere, forteller Anna Bjørndal i Regnskogfondet.

Dignis seniorrådgiver Kåre Eriksen er enig i dette punktet, og mener at det totalt sett er mer positivt enn negativt med RAM. Samtidig synes han det har vært krevende at Norad i liten grad har veiledet i søknadsprosessen av frykt for å gi et konkurransefortrinn til organisasjoner som er i konkurranse med hverandre.

–Konkurransesituasjonen skapte en utrygghet både hos oss og våre medlemmer. Siden vi var i konkurranse med andre, var det ikke sikkert at godt var godt nok. Dette førte til at vi brukte veldig mye ressurser på prosessen, og så mange som 70% av våre medlemsorganisasjoner forteller at denne prosessen har gått ut over oppfølgingen av prosjektene ute, fortalte han under seminaret.

Kritisk til puljer

Programsjef Helene Ellemann-Jensen i danske ADRA deler den samme bekymringen.

–Sørger systemet til at vi forbedrer kvaliteten på vårt arbeid, eller vil det bare bedre kvaliteten på rapporteringen, spør hun.

Programsjefen er likevel glad for at DANIDA innførte et mer transparent system for fordeling av bistandspenger.

Flere av de tilstedeværende frivillige organisasjonene mente at det er problematisk at organisasjonene konkurrerer mot hverandre i årlige puljer. De mener at å havne sammen med sterke søkere kan gi et negativt utslag. Dette har DANIDA løst ved at alle søkte om ny rammeavtale det samme året.