MENY

Ny generalsekretær på plass

1.august var Dignis nye generalsekretær, Hjalmar Bø, på plass. En av hans viktigste kvaliteter er utholdenhet – det har han bevist gjennom flere maratonløp og 20 år i denne bransjen.

Vår nye generalsekretær, Hjalmar Bø, er nå på plass. Han er godt kjent med oss etter å ha sittet i Dignis styre i ni år. Hjalmar kommer fra stillingen som utenlandssjef i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), men han har også jobbet på grasrota gjennom sin 20 år lange yrkeskarriere i organisasjonen.

–Jeg har hatt gleden av å jobbe på alle nivåer i Digni-kjeden. Først som prosjektmedarbeider og prosjektleder i Kina, deretter som regionleder og utenlandssjef. Jeg har sett viktigheten av arbeidet Digni gjør, og hvordan det berører millioner av mennesker, sier han.

–Hvilke forventninger har du til den nye jobben?

–Gjennom jobben i styret, har jeg sett at Digni har en god og dyktig stab. Det ga meg frimodighet til å søke jobben. Staben kan ting jeg ikke kan, så til sammen blir det bra, mener den nye generalsekretæren.

Samspill er viktig

Også denne gangen har Digni fått en høyreist, mørk generalsekretær med glimt i øyet… og ja, Rogalands-dialekten er også der. Hjalmar er opprinnelig fra Randaberg i Rogaland, men bor nå på Knapstad i Østfold med kone og fire barn i alderen 10 til 25 år. Hjalmar har alltid tilhørt NLM, og faren hans satt til og med i hovedstyret i en periode. Hjalmar har i en årrekke vært aktiv i barne- og ungdomsarbeidet til NLM og KRIK i nærområdet der de bor. Det gjør han når han ikke er på jobbreise, løper maraton eller jobber i hagen.

–Det blir lite tid til å se tv, smiler Hjalmar.

–Hva kan vi forvente av deg som leder?

–Som person er jeg nok tålmodig og utholdende. Jeg er også jordnær, men jeg kan være tidsoptimist. Det kan noen ganger utfordre folk rundt meg, ler han og fortsetter.

– Jeg har tro på samspill. Jeg tror vi kan greie mer når vi jobber sammen. Som leder prøver jeg å få frem folks styrker. Jeg ser frem til å møte medlemsorganisasjonene og partnere for å se hvilke styrker vi kan bygge på.

Før sommerferien kom det en email fra Hjalmar der han fortalte at de første ukene vil han ta en prat med alle i Digni-sekretariatet for å bli mer kjent med oss, samt å besøke alle medlemsorganisasjonene. Noen programerklæring for sitt lederskap vil han ikke komme med før han har hørt hva alle har å si.

Tar sin andre mastergrad

Hjalmar begynte sitt utdanningsløp ved Drottningborg videregående skole i Grimstad. Derfra gikk veien til Fjellhaug misjonsskole der han studerte i fire år, før han tok en cand mag grad i engelsk, pedagogikk og kristendom ved NTNU i Trondheim. Etter dette flyttet han til California i USA, der han tok en mastergrad i tverrkulturell kommunikasjon, før han flyttet til Kina med familien sin for å være teltmaker der. Nå er han halvveis i mastergrad nummer to, som er Verdibasert ledelse ved den Vitenskapelige høgskole (VID).

Hjalmar forteller at det skal bli spennende å lede Digni gjennom en tid med store endringer, både globalt og nasjonalt. Hans mål er at Digni og måten vi jobber på fortsatt skal være relevant. I juni signerte Digni en ny rammeavtale med Norad, der vi økte fra 160 millioner kroner årlig til 186 millioner kroner. Av 37 søknader, valgte Norad å inngå avtale med sju. Digni fikk den største summen av disse.

–Dette er et kvalitetsstempel på arbeidet som drives av kirker og misjonsorganisasjoner. Mange av våre medlemsorganisasjoner har jobbet i landene over lang tid, og de har derfor sterke partnerskap, ofte med kirker som når ut til et bredt lag av befolkningen. Det drives mange gode prosjekter, som endrer folks liv til det bedre, sier Dignis nye generalsekretær.

Nytt håp

–Hva har gjort størst inntrykk på deg gjennom 20 års arbeid med misjon og bistand?

–Det var en opplevelse i den lille landsbyen Leng Jiao Ping i Kina der vi så nytt håp og at folk begynte å tro på egne ressurser, sier han og forteller videre at dette var en svært fattig landsby som lå på 3400 meters høyde. Man måtte gå i tre timer til fots for å komme dit. Fordi det var så isolert og fattigdommen var så stor, var stedet oppgitt av myndighetene og de ønsket å flytte befolkningen til et annet sted. Da NLM og Hjalmar hadde et dialogmøte med myndighetene om hvor de kunne jobbe, ble denne landsbyen foreslått.

De bygde først en skole og sendte en lærer for å jobbe der. Dette skapte nytt håp, og da de satt sammen med landsbybeboerne for å finne ut hvilke ressurser som fantes i landsbyen, var det noe som løsnet.

–De tegnet en sirkel med kritt på gulvet og skrev så hvilke ressurser de hadde. Det gikk tregt først, men så plutselig ble de grepet av et nytt håp. De holdt på i over to timer, og det var tilslutt kritt tegn over store deler av gulvet. Nesten alle røykte, så rommet var tilslutt røyklagt, ler Hjalmar.

Landsbybeboerne trakk blant annet frem at de hadde noen verdifulle urter og bær som bare vokste på denne høyden, men problemet var å transportere dem ut. Sammen ble de enige om å bygge en vei for å løse dette problemet.

–Det var fantastisk å se at håp, visjoner og troen på egne ressurser ble tent. I dag har det skjedd stor utvikling i området, forteller han.

–Jeg kan sende deg et bilde fra møtet, sier han og begynner å lete i mappene på PC-en.

Digni må få dusj

Hjalmar er ikke en kort-distanseløper, verken på jobb eller på privaten. Han hadde som mål at han skulle utfordre seg selv til å løpe maraton før han ble 40, men barn nummer fire kom rundt denne tiden, så målet ble utsatt med ti år. Det greide han å holde. Hjalmar har nå løpt flere halvmaratoner og to fullmaratoner. Under årets Oslo Maraton har han meldt seg på en fullmaraton igjen.

–For meg er dette god avkobling og jeg liker å konkurrere med meg selv. Jeg har flere gode løpevenner, men jeg liker også å koble av, tenke og oppleve natur. – Og å holde meg i form. Målet er at jeg fortsetter å løpe halvmaraton på under to timer så lenge jeg holder meg frisk. Det burde jeg greie uten å trene så mye, mener han.

–Hvor langt er det fra Knapstad til Dignis lokaler i Arbins gate i Oslo?

–Fem mil

–Så da kan vi regne med at du løper til jobb av og til?

–Det tar litt for lang tid, men det kan nok hende jeg sykler. Er det dusj her?

–Nei.

–Vi må lage en dusj, sier han ettertenksomt.

750 000 mennesker berørt av Digni-prosjekter

Statistikk fra 2016 viser at 750 000 mennesker var direkte berørt og 5,8 millioner var indirekte berørt av prosjekter støttet av Digni i løpet av 2016.

Digni mottok nesten 168 millioner kroner i statlige midler i 2016. Det ble fordelt ut til 114 prosjekter drevet av våre 20 medlemsorganisasjoner og deres partnere. Arbeidet drives i 35 land, og 50% av midlene gikk til prosjekter i afrikanske land, 37 % til prosjekter i Asia, mens Latin-Amerika fikk 13%. Dette kommer frem i Dignis årsrapport, som nylig ble ferdigstilt. Årsrapporten inneholder historier om samfunnsendringer som har gitt mennesker et bedre liv, samt systematisk rapportering på ni hovedinnsatsområder for arbeidet. Les årsrapporten her.

Når målene sine

Det mest interessante i den ferske rapporten, er imidlertid en retrospektiv rapport som tar for seg resultater i årene 2013 til 2016. Denne viser at pengene vi mottar fra Norad strekker veldig langt. –Hele 750 000 mennesker var i kontakt med Dignis prosjekter i 2016, mens 5,8 millioner mennesker var indirekte berørt. Det er altså snakk om et betydelig nedslagsfelt som kan bety varige samfunnsendringer og at mennesker får hjelp til å komme seg ut av fattigdom og leve verdige liv. Digni jobber sammen med flere ulike typer sivilsamfunnsorganisasjoner, hvorav kirkene er den største aktøren. Kirkene i vårt nettverk har til sammen 15 millioner medlemmer.

Prosjektene som blir støttet av Digni må lage en baseline, altså en undersøkelse av situasjonen før prosjektet starter. Det er også viktig å sette tydelige mål for prosjektet. 77 % av prosjektene rapporterer at de har nådd målsettingene de satte seg, eller til og med overgått disse.

Sterke lokale organisasjoner

For å endre et samfunn, er det viktig å ha sterke sivilsamfunnsorganisasjoner som utfordrer makthaverne og taler saken til marginaliserte grupper. Vi vil at initiativene til gode utviklingsprosjekter skal komme fra lokalsamfunnet. – Slik sikrer vi at vi ikke kommer utenfra og overkjører lokale tradisjoner, samt bærekraft og varige resultater på grunn at et sterkt engasjement i samfunnet – selv når bistandspengene ikke kommer lenger. Styrking av sivilsamfunnet er derfor ett av våre hovedmål, og vi vil legge enda større vekt på det videre fremover. 100 000 personer fikk ledertrening, 40 000 har vært involvert i politisk påvirkningsarbeid og 680 000 mennesker har lært om menneskerettighetene gjennom Digni-støttede prosjekter de siste tre årene. I den samme perioden har 50 000 kvinner havnet i posisjoner der de er med på å ta politiske og/eller organisatoriske avgjørelser som et direkte resultat av Digni-støttede prosjekter.

Film om kristenforfølgelse i Pakistan

Stefanusalliansen, som arbeider for å hjelpe forfulgte kristne, har nylig gitt ut en film som gir et godt innblikk i situasjonen for kristne i Pakistan.

I dokumentaren «Kampen for trosfriheten», som ligger ute på YouTube, møter vi en representant fra organisasjonen Human Friends Organization (HFO), som er den pakistanske samarbeidspartneren til Digni-medlemmet Stefanusalliansen. Vi hører om hvordan blasfemilovgivingen i Pakistan resulterer i fengsling og tortur av mange mennesker, samt voldelige sanksjoner fra ekstremister i samfunnet. I filmen møter vi blant annet familiefaren Younas, som satt fengslet i syv år, før han ble frikjent i Høyesterett i april 2013. Han forteller om grov tortur og drapsforsøk i fengslet. Vi møter også representanter fra en kirke som ble utsatt for et angrep av en selvmordsbomber i mars 2015.

Første juleangrep

Situasjonen for de kristne i Pakistan er igjen blitt aktuell i nyhetsbildet etter at minst ni ble drept da to selvmordsbombere angrep en kirke i Quetta i den pakistanske provinsen Balutsjistan forrige helg.

Det var film- og utviklingsprodusent i Stefanusalliansen, Thea Elisabeth Haavet, som filmet og redigerte den nye dokumentaren. På bildet over er hun avbildet sammen med en mor som mistet barnet sitt i et terrorangrep. Hun har fulgt situasjonen for kristne i Pakistan over lang tid.

–Dessverre går utviklingen i feil retning på grunn av økende ekstremisme. Angrepet forrige helg var det første rettet mot et julearrangement. Tidligere har det vært mange angrep rundt påskehøytiden, forteller hun.

–Tror du vi kan se flere slike angrep i løpet av julehøytiden i år?

–Det er alltid en fare for at det kan skje igjen. Situasjonen i blant annet Pakistan, Nigeria og Egypt er slik at de kristne alltid lever med denne usikkerheten. Men folk lar seg ikke skremme vekk fra kirkene, heller motsatt, sier Haavet.

Strenge blasfemilover

Det bor litt over 200 millioner mennesker i Pakistan, noe som gjør det til verdens sjette mest folkerike nasjon. Landet er den nest største muslimske nasjonen, med 96,4 % muslimer og 3,6% religiøse minoriteter. En folketelling i 1998 talte 2,7 millioner kristne, men de kristne i landet mener selv at dette tallet er enda høyere. De omstridte blasfemilovene i Pakistan gir livstid i fengsel for å fornærme Koranen og dødsdom for å fornærme profeten Mohammed. Ifølge Stefanusalliansen, har ingen blitt henrettet av staten på grunn av blasfemi, men flere titalls blasfemianklagede er likevel blitt drept av ekstremister. Bak disse angrepene står organiserte, voldelige grupper som har såpass mange støttespillere og makt i samfunnet at de påvirker myndighetene. Mange som er frikjent av rettssystemet må likevel «gå under jorden» av frykt for disse gruppene.

Stefanusalliansen støtter Human Friends Organizations prosjekt «CLARA» (counselling, legal assistance,

Kristin Storaker (til venstre) og Thea Elisabeth Haavet fra Stefanusalliansen har laget film om kristenforfølgelse i Pakistan. Her sammen med Sajid Christopher Paul, president i Human Friends Organization, som er Stefanualliansen sin samarbeidspartner i Pakistan. Ved siden av Sajid er moren til en som er fengslet på grunn av blasfemianklager. Begge foto: Stefanusalliansen

rehabilitation og advocacy) som bistår kristne ofre for forfølgelse i Pakistan. De som har mistet sine kjære i selvmordsangrep får traumebehandling av psykologer og prester. Blasfemianklagede får gratis rettshjelp. Ifølge den amerikanske organisasjonen USCIRF, blir rundt 700 pakistanske kvinner bortført og tvangsgiftet hvert år, hvorav rundt 300 kristne og 400 hinduistiske jenter. Disse kvinnene blir tvangskonvertert til islam. Human Friends Organization tilbyr gratis rettshjelp også til disse kvinnene, blant annet i de tilfellene der de har behov for å annullere ekteskapet.

Hjelpes til et nytt liv

Terrorofre, blasfemianklagede og deres familier, samt andre ofre for forfølgelse, må ofte finne seg et nytt sted å bo og dermed også en ny levevei.  Stefanusalliansens partnerorganisasjon hjelper dem med å starte små bedrifter, som for eksempel gjennom gratis sykurs eller å kjøpe inn en richshaw som er en trehjulet taxi.

Sist, men ikke minst driver organisasjonen med politisk påvirkningsarbeid rettet mot myndighetene og dialogarbeid. Etter terrorangrep, har stemningen til tider vært svært spent mellom kristne og muslimer.

– HFO satser sterkt på dialogarbeid med religiøse ledere som prester og imamer. De har lyktes med å roe ned situasjonen og skape større forståelse i mange lokalmiljø. HFO har oversatt vårt hefte som forteller om trosfrihet som en menneskerettighet til urdu, og dette blir brukt flittig.

–Er folk villige til å akseptere dette budskapet?

–Det varierer. HFO er i kontakt med mange religiøse ledere og vi ser at arbeidet fører til økt forståelse og mindre fordommer. Samtidig er dette et svært langsiktig arbeid, sier Haavet.

Hold deg oppdatert

Historiene som kommer frem i Stefanusalliansens dokumentar forteller om minoritetsgrupper som har det veldig vanskelig.

–Hva kan vi i Norge gjøre for å lette byrden for disse menneskene?

–Vi som tror på bønn kan be. Man kan også støtte arbeidet ved å gi økonomiske bidrag til Stefanusalliansen som øremerkes Pakistan eller CLARA-prosjektet. Ellers kan man sende appellbrev og holde seg informert om situasjonen. Man kan bidra inn i egne miljøer, danne frivillige støttegrupper som fokuserer på angrep på kristne og mangelen på trosfrihet i Pakistan, samt å legge press på våre politikere, sier filmskaperen.

– Gledelig økning for Dignis organisasjoner

Paraplyorganisasjonen Digni har signert ny avtale som skal sikre nærmere 1 milliard kroner til arbeidet for å bedre fattige menneskers levekår.

Vi har signert ny samarbeidsavtale med Norad for perioden 2018 til 2023. Det faste tilskuddet har økt fra 160 millioner til 186 millioner kroner årlig. I tillegg til dette mottar enkelte medlemsorganisasjoner støtte gjennom øremerkede ordninger.

Digni er en paraplyorganisasjon for 20 kirker og misjonsorganisasjoner som driver langsiktig utviklingsarbeid i det globale sør.

– At Digni nå får en solid økning i den årlige bevilgningen i forhold til forrige periode tolker vi som en tillitserklæring og et resultat av det solide arbeidet som utføres av våre medlemsorganisasjoner og deres partnere i sør, sier fungerende generalsekretær Elizabeth Laura Walmann.

I tillegg til å bidra til byggingen av et sterkt sivilt samfunn i sør, vil midlene fordeles på prosjekter som skal sikre en god og inkluderende utdanning, god helse, bærekraftig miljø, fredelig sameksistens og bedrede økonomiske levekår.

– Å bli tiltrodd forvaltningen av disse midlene innebærer et stort ansvar. Gjennom vår innsats ønsker vi å bidra til den globale dugnaden for fattigdomsbekjempelse og oppnåelsen av FNs bærekraftsmål, sier Walmann.

I forrige avtaleperiode med Norad ble 750 000 mennesker berørt av Digni-fellesskapets prosjekter, mens 5,8 millioner mennesker ble indirekte berørt.

Norad mottok søknader fra 37 organisasjoner, hvorav 7 fikk avtale om støtte. Digni fikk den høyeste summen av disse organisasjonene.