Den Etiopiske Mekane Yesus-kirken har mer enn 7,2 millioner medlemmer.

– Man kan si at denne kirken utgjør en av de beste mulighetene i Etiopia for å nå ut til folk på grasrota. Nettverket i kirka er helt enormt, forteller Marit Breen.

Hun er ansatt som misjonær for NMS i Etiopia, og som rådgiver i prosjektet Western Ethiopia Women Empowerment Program (WEWEP). Målet med prosjektet er å fremme kvinners rolle og posisjon i kirka og i samfunnet. Breen er for tiden på studiepermisjon i England, men har bodd i Etiopia i totalt tre år.

Vi så helt tydelig at vi måtte jobbe for å fremme kvinnenes posisjon. Vi måtte skape bevissthet kirkesamfunnet om kvinnenes rolle.

– Da jeg først kom dit husker jeg at jeg ble veldig overrasket over å ofte bare møte menn i ulike sammenhenger, forteller hun.

– Mens jeg ønsket å møte ledere for kvinneorganisasjoner og kvinnedepartementer i kirka, kom kvinnene som regel bare innom møtene for å servere kaffe eller hilse høflig. Jeg observerte at kvinnene sjelden turte å si noe i kirkelige sammenhenger, forteller Breen.

Tradisjonelt kjønnsrollemønster

Den etiopiske kirken har gjennom flere år jobbet strategisk for å inkludere flere kvinner i arbeidet. En utfordring har imidlertid vært å bevisstgjøre kvinner om egen rolle i kirken. Mange var redde

for å ta ordet, og endte med å organisere praktiske ting, som å koke kaffe/te.

– For kirka var derfor dette prosjektet en naturlig fortsettelse av arbeidet som var lagt ned tidligere. Vi måtte jobbe for å fremme kvinnenes posisjon. Det var viktig å bygge videre på en bevissthet internt i kirkesamfunnet om kvinnenes rolle, forteller Breen.

Prosjektet har brukt flere ulike fremgangsmåter:

• Styrke kvinners økonomi gjennom selvhjelpsgrupper.
• Bekjempe kvinnelig omskjæring og andre tradisjonelle praksiser som truer kvinners helse.
• Utdannelse og andre tiltak for å fremme kvinners rolle, blant annet i kirka.

– Starter med det de allerede har

Programleder Jeritu Berhanu forteller at spare- og lånegruppene var spesielt viktige for å hjelpe kvinnene til å bli selvbærende økonomisk.

– Hvis man er i en økonomisk vanskelig situasjon kan man noen ganger bli sittende og vente på at noen skal hjelpe med penger. Vi mener derimot at man må starte med seg selv. Med sine egne penger, sine egne egenskaper og med det de allerede har, forklarer Berhanu.

Gjennom å ha egne sparegrupper får kvinnene også en anledning til å møtes, og til å lære mer om økonomi. Flere av gruppene møtes ukentlig, og alle deltakerne sparer en liten sum penger. Etter hvert som det blir mer penger i kassa får en av kvinnene lov til å ta opp et lån, for eksempel for å kjøpe geiter eller starte en liten bedrift.

– Det er viktig bare det at de får anledningen til å komme ut av sine hjem, og møte andre kvinner. I tillegg gir det verdighet at de har egne penger som de kan kontrollere. Da blir de myndiggjort, forteller programlederen.

– Det er definitivt en stor forandring etter at prosjektet begynte, forteller hun.

Flere kvinner valgt i styrer

En evalueringsstudie av prosjektet fra 2014 peker på positive endringer: På de lokale nivåene i kirken (tilsvarende norske menighetsråd) har det vært en betydelig økning i andelen kvinnelige ledere i de ulike organene med beslutningsmyndighet.

Økningen på antallet kvinnelige ledere i enkelte styrer er fra 25 til 29 prosent på under to år.

Det er viktig bare det at de får anledningen til å komme ut av sine hjem, og møte andre kvinner.

På de øverste nivåene i kirken var det i evalueringsperioden få valg, og lite endring å spore. Der var fortsatt 28 prosent av medlemmene i synoderådene kvinner, og elleve prosent av lederne var kvinner.

Tar oftere ordet i forsamlingene

– Jeg sitter med et inntrykk av at stadig flere kvinner nå står frem, forteller Breen.

Evalueringen fra 2014 peker nettopp på at prosjektet bidro til betydelige forbedringer i kvinnenes økonomi, til at de i større grad enn før deltar i lokalsamfunnet og tar ordet i forsamlinger.

– Kvinnene er ikke lenger beskjedne, men fremstår nå som uredde og forteller om store forandringer i sine egne liv. Det er mange sterke historier, og mange kvinner som forteller at før prosjektet kom hadde de ikke en plattform for å bli hørt eller for å fronte sine saker. «Nå har vi et sted hvor vi kan bli hørt, og trene på å bli hørt» sier de, forteller Breen.

Forsidebilde: Tajitu Gabisa har to ganger på rad blitt valgt som leder for en selvhjelpsgruppe i synoden Gimibi-Jorgoi Etiopia. Med støtte fra prosjektet har hun gått fra å være komitésekretær og -leder i den lokale menigheten til leder for sognets aktive selvhjelpsgruppe. Foto: Sigbjørn Kiserud.