Det kommenteres overalt – kynisme, egoisme og hardhet ser ut til å vinne mer og mer frem. De myke verdiene ser ut til å tape for uforsonlighet, og midt imellom fløyene står alle vi som trodde at verden var blitt mer balansert – at ulikheter var en styrke og at alle mennesker fortjener å stille på lik linje her i livet.

Når statsmakten ikke ivaretar hensynet til ulike grupper i samfunnet på en god nok måte, spiller sivilsamfunnet en viktig rolle som motmakt. Sivilsamfunnet har blitt kalt «den tredje sektor» – altså den som ligger mellom stat og marked. Den innbefatter alt fra idrettslag, fagforeninger, religiøse organisasjoner og interesseorganisasjoner som driver rettighetsarbeid. Kirkene og deres organisasjoner, både i nord og sør, er sentrale aktører i dette landskapet. Vi mener at jo mer dominerende de to andre sektorene blir, jo viktigere blir den tredje sektoren – sivilsamfunnet.

Civicus er en organisasjon som arbeider for å støtte sivilsamfunn som er under sterkt press. Et blikk på deres kart som viser sivilsamfunnets vilkår rundt om i verden, viser at det bare er 13 av verdens land som har gode vilkår og full åpenhet for sivilsamfunnet. Dette er: de Skandinaviske landene, Beneluxlandene, Irland, Tyskland, Tsjekkia, New Zealand, Estland og Latvia. Ellers i verden er ytrings- og organisasjonsfriheten under større eller mindre press.

Norad gir årlig 1,6 milliarder kroner til bistandsarbeid som drives med mål om å styrke sivilt samfunn. I resultatrapporten for sivilt samfunn som ble utgitt i 2016, kommer Norad-direktør Jon Lomøy med en høy anerkjennelse av sivilsamfunnets rolle for å nå bærekraftsmålene innen 2030:

«Det sivile samfunnet er avgjørende for å nå målet. Sivilsamfunn har mange ulike funksjoner, og rapporten viser hvordan de kan være avgjørende for samfunnsutviklingen (…) I kampen for større åpenhet, for økonomiske, sosiale og politiske rettigheter og mot diskriminering, er sivilt samfunn en helt sentral partner.»

Under et møte med andre frivillige organisasjoner som jobber med bistand tidligere denne måneden, sa flere av organisasjonene at representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner i sør har uttrykt takknemlighet for at noen står sammen med dem siden deres egen eksistens og handlefrihet er sterkt utfordret. Vi ser at denne rollen kan være viktig å ta siden vi lever i et land der man fritt kan utfordre makthaverne uten at det får konsekvenser for liv og helse.

Samtidig som vi ser Norads sterke annerkjennelse av sivilsamfunnet i utviklingsarbeid, så ser vi også at det er store innskrenkinger i antall aktører som får støtte. I Utenriksdepartementets tildelingsbrev til Norad for 2017, blir Norad bedt om å redusere antall avtaler med 15 % og antall partnere med 10 %.

Vi er enige i at det skal være strenge resultatkrav for aktører som mottar støtte til bistandsarbeid, men vi vil samtidig understreke viktigheten av å ha et mangfold av sivilsamfunnsaktører. Det er mange sårbare grupper i et samfunn som bør representeres.
– Tenk bare på hvordan for eksempel ulike grupper av funksjonshemmede i vårt samfunn har interesseorganisasjoner som kjemper for større kunnskap, forståelse og tilrettelegging for deres behov. Det bør ikke bli slik at bare de store og pengesterke organisasjonene når igjennom nåløyet. Da mister sivilsamfunnet sin rolle som en bredt forankret motmakt.

Digni mener at jo mer truet «den lille mannen» er av makthaverne, jo viktigere er det å skape et sterkt sivilsamfunn som kan slå ring rundt de sårbare og sørge for et felleskap som sammen kjemper for sine rettigheter. Vi er glade for at Norge historisk sett har prioritert dette høyt, og vi håper på stor bevissthet om at en verden der demokratiet, menneskerettighetene og trosfriheten er under press, trenger vi sivilsamfunnet i alt sitt mangfold mer enn noen gang.