– Dette er egentlig en ganske utrolig historie, sier Nils Atle Krokeide, som er utsending for Misjonsalliansen i Bolivia.

Han setter seg godt ned i stolen hos banken Diaconía sitt hovedkontor i La Paz, sammen med Administrerende direktør Ricardo Suxo, Finansdirektør Juan Carlos Aramayo og Kristian Larsen. Sistnevnte er nå seniorrådgiver i Digni, men var med å starte banken sammen med Krokeide og lokale krefter. De var begge utsendinger for Misjonsalliansen på 80- og 90-tallet. I dag er Krokeide også bankens styreleder.

Det er ingen diakonal god handling å gi lån til noen som ikke klarer å betale tilbake.

Nå er banken bildet på et bistandseventyr. I løpet av de første 15 årene med bankdrift fikk Dicaonía om lag 5 millioner amerikanske dollar i støtte fra Digni og Misjonsalliansen i Norge. I dag har bankens verdier økt til over 50 millioner dollar.

– Dette har blitt en svær bank nå. Den er mye større enn de norske regionbankene, sier Krokeide.

– Men det er en annerledes bank. Dette er banken for de fattige, sier Finansdirektør Juan Carlos Aramayo.

Han forteller at Diaconía nå har kontorer i 8 av landets 9 fylker.

– Og i løpet av 2016 håper vi å være helt landsdekkende. Per i dag har vi 58 filialer rundt i landet, sier han.

– Alle er skapt like

Misjonsalliansen har jobbet i Bolivia siden 80-tallet, men bankeventyret startet først i 1991.

– Vi jobbet med undervisning, sosialt arbeid, landbruk og helse/ernæring før det, forteller Larsen.

– Men det var frustrerende å se at uansett hvor mye du underviste om å spise sunn og næringsrik mat, så har det liten effekt hvis ikke folk har penger til å kjøpe maten eller kjøpe skolemateriell til barna, sier han.

Dermed var ideen om å starte bank født. Organisasjonen ville bidra til å skape en bank som faktisk ville gi lån til fattige.

– For det var helt utenkelig på den tiden at de fattige skulle få lån. Men som en diakonal organisasjon var grunntanken at Gud har skapt alle mennesker med evner og ressurser. Alle har muligheten til å utvikle disse, og å ta ansvar for eget liv og fremtid. Skal vi ta bibelens budskap om at alle er like på alvor, må vi også stole på de fattiges pliktoppfyllelse og integritet med å låne ut penger til de som har aller minst, sier Larsen.

Låner ut mer enn 115 millioner dollar

Prosjektet fikk støtte fra 1991 til 2005 fra Digni og Misjonsalliansen i Norge. Siden har det vært motsatt: Banken har bidratt til å støtte misjonsalliansens prosjekter i Bolivia. I de senere årene har finansreguleringer imidlertid gjort det vanskelig å overføre midler til Misjonsalliansens prosjekter. Men fortsatt får andre diakonale prosjekter støtte fra banken.

– Bankens DNA er fortsatt at vi er en diakonal stiftelse, sier Ricardo Suxo.

Det skal spesielt komme frem i hvordan banken gir lån til kunder.

– Vi var antakeligvis den første mikrofinans banken i verden som innførte kredittforsikring til kundene. Det betyr at om en person dør eller blir invalid, vil lånet annulleres. På den måten sikrer vi at mennesker ikke blir stående igjen som aleneforsørgere som må betale på andres lån.

I tillegg sjekker banken ekstra nøye om låntakere faktisk vil kunne administrere lånet.

– Det er ingen diakonal god handling å gi lån til noen som ikke klarer å betale tilbake, understreker Krokeide.

Kundene i banken har imidlertid vært svært pliktoppfyllende. Diaconía har de siste årene hatt et mislighold på rundt 1,5 prosent, som er svært lavt.

– Totalt låner vi nå ut mer enn 115 millioner dollar, forklarer Juan Carlos.

Drømmer om å bygge fjøs

Et lite lån var nettopp det som hjalp David Machaca Mamani ut av fattigdom.

– Her ser dere livsgrunnlaget til meg og min familie, sier Mamani stolt mens han peker mot et titalls kyr som beiter på høyslettene utenfor El Alto i Bolivia.

De enorme gresslettene ligger nesten 4000 meter over havet. Til tross for høyden er det godt grunnlag for å kunne drive melkedrift, ifølge den erfarne bonden.

– Jeg var interessert i å få inntekter. Derfor ønsket jeg å starte med jordbruk. Jeg forhørte meg rundt for å finne den banken som kunne tilby lavest rente, og fikk høre om Diaconía, forteller han.

– Det første lånet jeg fikk var på om lag 400 dollar. Jeg kjøpte ei ku og solgte melka. Etter noen måneder kunne jeg betale ned lånet, sier han.

Men Mamani ville utvide driften. Etter hvert søkte han om et nytt lån, solgte kuer og fikk nye lån. Nå er melkedriften inntektskilde for hele storfamilien.

– Jeg klarer å regelmessig betale avdragene til banken. Jeg opplever at de ansatte i banken har stor velvilje og forståelse for sånne som meg, sier han.

– Når jeg har betalt ned lånet jeg nå har, drømmer jeg om å kunne bygge et fjøs for kyrene. Det er krevende å være bonde, men dette har definitivt forbedret mitt livsgrunnlag. Nå bruker vi tiden vi har til å passe på dyra. Det er det vi dedikerer oss til, sier han.