Metoo er ikke Hollywood

Vi som samarbeider med grasrotbevegelser i fattige land over hele verden har et spesielt ansvar for å ta et oppgjør med hvordan først og fremst kvinner, men også menn, blir utsatt for maktmisbruk, overgrep og ulike former for krenkelser. Dignis 20 medlemmer er alle kristne organisasjoner og kirker, som igjen samarbeider med kirkesamfunn og religiøse aktører. Vi tror at nettopp disse miljøene har en unik mulighet til å bidra til å skape sitt eget metoo- oppgjør i Sør.

Kom ikke til alle

Tidligere denne uken skreiv de tre 14-åringene Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund et modig innlegg til Aftenposten der de forteller hvilke vulgære og nedsettende holdninger de og andre jenter blir utsatt for. «Metoo kom aldri til skolegården», skriver de. Det er et tankekors. Mens resten av samfunnet diskuterte metoo, mens varslere sto frem og mektige menn måtte gå, var det ingen som ryddet opp der disse jentene tilbringer dagene sine – på skolen.

Ikke alle bruker hasjtags

Det er en påminnelse om at ikke alle var en del av metoo-bevegelsen. Bare tenk på hvordan dette begynte: Metoo ble først en big deal da skuespiller Alyssa Milano skreiv det med en hashtag på twitter i oktober 2017, og oppfordret andre til å gjøre det samme. Slik spredte seg i sosiale medier; oppdateringer, kommentarer, likes og delinger. Men ikke alle mennesker har det samme forholdet til sosiale medier som vi har i Norge og i vesten. Ikke alle bruker hasjtags. Og ikke minst; ikke alle har samme rettsvern og kulturell aksept å støtte seg på.

En Hollywood-greie

Metoo kom ikke til skolegården. Den kom heller ikke til hele det globale Sør. Da en av våre seniorrådgivere deltok under et møte med partnerorganisasjoner i India, fikk hun hun høre at metoo var en «Hollywood-greie», noe som tilhørte USA og vesten. Skuespillere og kjendiser. Det var ikke noe som hadde fått konsekvenser i andre sektorer eller blant den fattigste delen av befolkningen. Vårt inntrykk er at slike holdninger går igjen i mange av de landene Dignis medlemsorganisasjoner jobber. Og det er forståelig.

Varsling uten sikkerhetsnett

I de fleste fattige land har nemlig ofrene ofte helt andre muligheter og vilkår enn vi har i vår del av verden. Ville Milano skrevet det samme om hun levde i et land uten rettsikkerhet? Ville noen av oss turt å varsle mot en arbeidsgiver, dersom vi ikke hadde fagforeninger, lokalsamfunn eller en presse som kunne ta vårt parti? Eller økonomiske støtteordninger? Mange steder er også de asymmetriske maktforholdene så enorme, sammenlignet med hva vi er vant til her i Norge, at det er vanskelig å forestille seg hvor uoverkommelig det må være for en ung kvinne å varsle mot en mektig mann.

Når «overgrep» er «utroskap»

En annet hinder er at det i en del kulturer er et enormt stigma knyttet til det å ha blitt utsatt for overgrep. Enkelte steder finnes det ikke en gang ord for dette. Det nærmeste man kommer er «utroskap». Kvinner risikerer å miste familiens og lokalsamfunnets støtte om hun står frem. Bare tenk på de mange kvinnene som har opplevd dette i krig og som en følge av det ikke får lov til å vende tilbake til landsbyen sin.

Hvem skal si det?

Av og til hjelper det å se det for seg: En kvinne har blitt utsatt for overgrep. Mannen hennes vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Hvem er i posisjon til å fortelle ham at hun ikke har gjort noe galt, at hun ikke er «uren» eller «syndig»? Vi tror det er den lokale presten. I en verden hvor over 80 prosent anser seg som religiøse, er de religiøse ledere viktige som holdningsbærere og en nøkkel til å bekjempe stigma og bryte tabuene rundt overgrep og krenkelser. Derfor er det viktig at vi som jobber med kristne organisasjoner, foreninger og kirkesamfunn over hele verden tar tak i denne problematikken.

Pilot-prosjekt

Digni er i startfasen av et prosjekt, hvor målet er å skape verktøy og språk, som gjør det mulig å jobbe med denne tematikken sammen med partnere i Sør. Vi skal jobbe med krenkelses-problematikken i to spor, et i forbindelse med lederutvikling og holdningsarbeid og et organisatorisk spor som handler om å bygge systemer, som etiske retningslinjer og varslingskanaler.

Må jobbe videre

Som kristne organisasjoner, foreninger og kirkesamfunn over hele verden er vi forpliktet til å stå sammen med de svakeste og sørge for å tak i denne problematikken. Både Digni, våre medlemsorganisasjoner og andre som arbeider utenfor landegrensene, har et ansvar for at ikke kampen mot overgrep og krenkelser stopper opp. Vi må mobilisere sammen med partnerne våre for å hindre at metoo forblir et vestlig fenomen.

Skrevet av generalsekretær i Digni, Hjalmar Bø og assisterende generalsekretær Elizabeth Walmann