Løft for psykisk helse

Publisert i avisen Vårt Land 24/5-2015. Skrevet av: Hanne Sofe Lindahl, Jørn Lemvik, Lars Lien

Det har vært lite vilje blant bistandsaktører til å satse på prosjekter som ikke går direkte inn på tusenårsmålene, og vi vil trolig se den samme tendensen med de nye bærekraftsmålene, som utvikles i FN i disse dager. De nye målene kommer til å ha stor betydning for utviklingspolitikk i årene fremover. Derfor er det avgjørende at psykisk helse kommer med.

Kun de siste årene har psykisk helse fått større fokus i samfunnsdebatten i Norge. Dette er veldig positivt, og selv om det fortsatt er en vei å gå også her til lands før vi har brutt ned tabuet rundt temaet, ser vi at åpenhet gir resultater. Men psykisk helse er ikke kun et tabu her i Norge. Det er på tide at fokus på psykisk helse også løftes internasjonalt.

I følge WHO utgjør psykiske lidelser rundt 14 % av tapte funksjonsfriske leveår på verdensbasis, og dette er forventet å stige. Nesten tre fjerdedeler av sykdomsbyrden finnes i lav- og mellominntektsland. I disse landene får det store flertallet ingen behandling, til tross for at det finnes effektive behandlingsformer i form av terapi og/eller medikamenter mot mange psykiske lidelser.

Det er helt klart at ulike former for sosial ulikhet gjør mennesker mer sårbare for en rekke psykiske helseproblemer. Dette sier Vikram Patel, en ledende ekspert på global psykisk helse. Det er en ond sirkel der fattigdom gjør mennesker mer sårbare for psykiske lidelser, mens psykiske lidelser også bidrar til økt fattigdom. Dette gjelder både for individer og for land der mange sliter med psykisk helse. Psykiske lidelser bidrar til nedsatt produksjon, høyere dødelighet, økt bruk av rusmidler og mange barn når aldri sin fulle mentale kapasitet fordi foreldre eller andre omsorgspersoner har psykiske problemer. I følge tall fra Verdens Økonomiske Forum vil psykiske lidelser koste verdenssamfunnet 16 trillioner USD fram mot 2030. Å ta psykiske lidelser på alvor er ikke bare viktig for den enkelte, men for produksjon og mulighet for utvikling.

Psykiske lidelser blir ofte utløst som følge av vedvarende stress eller traumatiske opplevelser. Nettopp på grunn av dette finner vi mange av de mest sårbare gruppene i fattige land. I krig- og konfliktområder, samt der det har vært store naturkatastrofer, har de aller fleste opplevd hendelser som gjør dem ekstra sårbare. Samtidig trenger de som er rundt dem kunnskap for å forstå dem, heller enn å støte dem bort.

Psykisk helse er svært tabubelagt i mange land, og få bistandsorganisasjoner snakker høyt om temaet. Mangel på kunnskap fører til grove menneskerettighetsbrudd mot personer med alvorlige psykiske lidelser. Det finnes fortsatt utallige eksempler på at personer som lider av psykoser eller epileptiske anfall blir lenket fast, gjemt bort eller utsatt for umenneskelig behandling. Gjennom mer kunnskap om hvordan disse menneskene egentlig har det, og hvordan de kan behandles, vil det være mulig å sikre at deres rettigheter respekteres.

Når indikatorene for bærekraftsmålene i disse dager blir diskutert, er det essensielt at man inkluderer gode indikatorer for psykisk helse. Indikatorene bestemmer hvordan man skal avgjøre om målene blir nådd eller ikke. I dag er det ingen klare indikatorer for psykisk helse i de foreslåtte utviklingsmålene. Vi mener Norge må arbeide for å få inn tydelige indikatorer på psykisk helse, og at man bør ta utgangspunkt i WHOs handlingsplan for psykisk helse.

De siste femten årene har psykisk helse i stor grad vært oversett på utviklingsagendaen. Delvis fordi temaet ikke var inkludert da tusenårsmålene ble fastsatt. Verdenssamfunnet kan ikke tillate at dette skjer igjen. Både som sykdomsbyrde og som hinder for utvikling er psykisk helse for viktig til at det kan overses de neste femten årene. Vi har kommet langt på dette området i Norge, og vi har muligheten til å være et foregangsland internasjonalt. Skal vi klare det må vi ha en tydelig stemme for klare delmål og indikatorer på psykisk helse.