I 2015 var det 15 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Dette var den første resolusjonen som koblet kvinners rettigheter og internasjonale freds og sikkerhetsspørsmål. Resolusjon 1325 var unik fordi den anerkjente og satte på dagsorden den viktige rollen kvinner kan og bør spille i tiltak for å opprettholde og skape fred. Kvinner må delta på lik linje med menn i dette arbeidet, ikke bare på grasrota, men også i internasjonale fredsforhandlinger. Kvinner må få mer plass der avgjørelser tas i freds og sikkerhetsarbeid.

Kvinner er deltakere – ikke bare offer

I tillegg til viktigheten av kvinners deltakelse tar resolusjonen også for seg at kvinner og jenter har rett til beskyttelse mot vold i krig og væpnede konflikter, særlig voldtekt og andre former for seksuelle overgrep.

Dette siste har nok fått mest oppmerksomhet, både i media og hos mange aktører som jobber i konfliktområder. Men det som er noe av det viktigste i resolusjon 1325 er nettopp at kvinner er aktører og skal delta aktivt i freds og sikkerhetsarbeid. Fokuset på beskyttelse av kvinner og jenter og bekjempelse av seksualisert vold er viktig, også resolusjon 1820 tar opp dette spesielt, men det er viktig at dette ikke tar bort fokuset på kvinner som deltakere og ikke kun som offer.

• Les også: – Det er på tide å innse at kvinner ikke bare er uskyldige ofre i krig.

Flere fredsavtaler har kvinnereferanser

Etter 15 år er det fortsatt en lang vei å gå. Vi ser at kvinner ikke deltar på lik linje med menn i fredsprosesser, selv om det er bedre enn det var. UN Women har gjort en global studie på 1325. Blant annet sier studien at siden resolusjonen ble adoptert har 27 prosent av fredsavtaler hatt referanser til kvinner mot 11 prosent mellom 1990-2000. Når det gjelder deltakelse av kvinner i selve fredsforhandlingene viser en studie av 31 større prosesser mellom 1992 og 2011 at kun 9 prosent av forhandlerne var kvinner. Kvinner utgjør bare 3 prosent av militære i FN operasjoner og de fleste av disse er «support staff» (støttefunksjoner). Dette viser at både fredsbevaring og fredsbyggingsarbeid har en lang vei å gå for å oppfylle målene med resolusjon 1325.

Siden resolusjonen ble adoptert har 27 prosent av fredsavtaler hatt referanser til kvinner.

For å kunne oppnå større resultater med 1325-arbeidet i fremtiden er det viktig at å forstå at kvinners deltakelse må til for å kunne oppnå bærekraftig og varig fred. I en verden hvor væpnede konflikter ikke lenger er mellom stater, men mellom ulike væpnede grupper som ofte har sivile som mål og hvor konfliktene i stor grad utspiller seg internt i land, så er kvinnenes roller blitt enda viktigere. Både som fredsbyggere, men også i det preventive arbeidet. Kvinner har ulike roller i væpnede konflikter og noen av dem er også med som aktive deltakere i krigshandlinger. Ekstremisme er også en utfordring. Hvordan kan vi jobbe med 1325 når det kommer til voldelig ekstremisme? Her rekrutteres kvinner aktivt, noen under tvang, mens andre deltar frivillig

Kvinnegrupper forhindrer konflikter

En måte vi kan styrke arbeidet med 1325 på grasrota er å støtte kvinnelige fredsbyggere. Disse kan arbeide preventivt i sine omgivelser og hindre at vold og konflikter bryter ut. De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (Pym) støtter sammen med Digni et freds og rettighetsprosjekt i Mt. Elgon området i Kenya. Dette området er preget av etniske konflikter og ble hardt rammet under valgopptøyene i 2007. Prosjektet har 40 kvinner som jobber sammen som talskvinner for fred og rettigheter i sitt nærområde.

Det er viktig å ikke undervurdere den innsatsen lokale kvinnegrupper, som «Modige kvinner» i Kitale gjør.

I 2010 ble «Modige kvinner» opprettet og de har siden jobbet sammen for å håndterer situasjoner og forhindrer at disse fører til voldelige konflikter. Gruppen består av kvinner fra åtte ulike etniske grupper og de jobber aktivt for å skape fred og forsoning på tvers av etniske grupper. Ved å ta tak i situasjoner i det de oppstår og jobbe sammen med befolkningen for å fremme deres rettigheter er «Modige kvinner» med på å forebygge negative konflikter og fremme fredsbevarende tiltak i sitt lokalsamfunn. Ved å håndtere alt fra korrupsjon i politiet til arverett for enker, vold i hjemmet og hjelp til andre i vanskeligstilte situasjoner er denne gruppen aktive kvinner med på å forhindre konflikter som har potensialet til å bryte ut i større etniske og voldelige sammenstøt. I et område som Kitale som er preget av konflikter på ulike nivå, gjør denne gruppe kvinner en uvurderlig jobb. Hovedpilarene i 1325 er forebygging, beskyttelse, deltakelse og fredsbygging og disse kvinnene jobber i større eller mindre grad med alle disse fire områdene.

Kvinner må få plass ved forhandlingsbordet

Det er viktig at 1325-arbeidet fremover har fokus på de større fredsprosessene og sørger for at kvinner får en plass ved forhandlingsbordet på lik linje med menn. Det er også viktig å ikke undervurdere den innsatsen lokale kvinnegrupper, som «Modige kvinner» i Kitale gjør.  Også de er aktive aktører som jobber for fred og sikkerhet i sine lokalsamfunn og potensialet de og andre slike kvinnegrupper har kan utnyttes enda bedre for å skape en varig og mer bærekraftig fred.

Toppfoto: Medlemmene i kvinnegruppa «modige kvinner». Fra venstre: Joan Wasike, Dorcas Wamoto, Janepher Wakwae og Agneta Nakhumisa.