A woman displaced from Shangil Tobaya rides her donkey on farm land rented for the rainy season by others like her in Dali, close to Tawila in the Sudanese state of North Darfur. She is part of a community that fled heavy fighting in Shangil Tobaya (North Darfur) in early 2011 and set up camp in Dali. Krigerske kvinner
Det er på tide å innse at kvinner ikke bare er uskyldige ofre i krig.
20. april 2015, 13:17
Først publisert i Dagsavisen 16.04.15.
At kvinner både hisser til krig og tar til våpen er en kjensgjerning. Kvinner er ikke bare passive ofre. De er aktive agenter i eget liv og tar egne valg, også i en krig. Likevel framstår det for mange av mine kollegaer i bistandsbransjen som ren blasfemi å påpeke dette. Kvinners ulike roller i krig og konflikt gjøres ikke til gjenstand for analyse, verken hos bistands- og nødhjelpsorganisasjoner eller innenfor akademia. Forståelsen av kvinners ulike roller i krig og konflikt kan også ha betydning for deres roller i fredsinitiativ. Det er strategisk viktig for oss å forstå hvordan dette henger sammen.
Uviljen mot å diskutere kvinners deltakende roller i krig og konflikt er vanskelig å forstå. Hvor godt rustet er vi til å virke i eller etter en konfliktsituasjon når vi baserer arbeidet på en stereotypisk oppfatning om at kvinner utelukkende er en uskyldig part i striden?
Det er også fullt mulig å være aktiv i en krig uten å delta i de voldelige handlingene. VG (30.01.2015) omtalte nylig en britisk forskningsrapport om kvinner som reiser fra vesten for å slutte seg til ISIL i Syria. For mange av disse har sosiale medier blitt et våpen, hvor de sprer propaganda og hyllester til ISILs brutalitet. Disse kvinnene er drevet av nøyaktig de samme ideologiske overbevisningene som de mannlige ISIL-krigerne.
Ved Det Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala er man også bekymret over at kvinners deltakelse i krig ikke tas seriøst nok av internasjonale hjelpeorganisasjoner. I 2008 publiserte de en rapport om unge, kvinnelige soldater i afrikanske kriger. Her kommer det fram at hjelpearbeidet i konfliktområder ikke evner å fange opp kvinner som har kjempet på lik linje med menn, som ikke ønsker fred, som slåss for en egen stat eller andre formål, fordi disse ikke passer inn i strategidokumentene organisasjonene jobber etter. Når kartet ikke stemmer med terrenget, må ta grep. Det sier seg selv at effekten av utviklingsarbeidet, enten det handler om arbeid i flyktningeleirer, integrering tilbake i samfunnet, demobilisering eller forsoningsprosesser, vil være begrenset når vi operer med stereotype oppfatninger av hvem som er overgripere og ofre.
I så måte er det interessant å observere at konflikt og aggressivitet har en tendens til å bli definert utelukkende som en mannlig egenskap. Det er en oppfatning som harmonerer godt med den feministiske forestillingen om at kvinner er mer fredelige enn menn av natur; at kvinner ikke ønsker å ta liv fordi de gir liv. Begge innfallsvinklene er dårlige utgangspunkt for å analysere de ulike rollene menn og kvinner har i krig.
Jeg ønsker ikke å undergrave det faktum at mange kvinner er ofre for grusomheter i krig som vi ikke engang kan forestille oss. Også menn er utsatt for dette. Men det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må kunne diskutere de ulike rollene kvinner har i krig i ulike kontekster og samtidig jobbe for kvinners sikkerhet og deltakelse i fredsinitiativ. Jeg tror vi taper viktig kunnskap og muligheter for å kunne gjøre en bedre jobb, dersom vi fortsetter å late som om kvinner bare skaper fred. Kvinner er ikke en homogen gruppe. Når vi skal analysere og ta hensyn til kvinners ulike roller i krig og konflikt så må vi også se på hva de gjør, ikke bare på hvem de er. Det lille vi vet om temaet tilsier at vi alltid bør anta at kvinner deltar aktivt i krigs- og konfliktsituasjoner.
Bildet er lisensiert under CC BY-NC-ND 2.0-lisens (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/).
FOTO: UN Photo/Albert Gonzalez Farran