Forrige uke la regjeringen frem et av de mest dramatiske forslagene til omlegging av bistanden vi har sett i nyere tid. I Digni er vi spesielt opptatt av støtten til det sivile samfunn. Regjeringen foreslo i forrige uke å kutte støtten fra 1,9 milliarder til 670 millioner kroner.

I Digni har vi til nå mottatt om lag 180 millioner kroner i året fra Norad. Brorparten av midlene fordeles direkte videre til våre 20 medlemsorganisasjoner. Disse er kirkesamfunn og misjonsbevegelser som er forankret med om lag 300.000 medlemmer og støttepartnere her i Norge. Pengene går til 120 utviklingsprosjekter i 36 land. Når våre medlemmer mottar penger til et prosjekt, plusser de på minst 10 prosent selv. I tillegg plusses det gjerne på noe lokalt i landet der arbeidet skjer. Pengene vokser, med andre ord.

Bistandsarbeidet har bidratt til positiv livsendring og økt verdighet.

Regjeringens forslag nå er å kutte støtten til de ideelle organisasjonene med to tredeler over natta. Grunnen? Mens vi de siste åra har brukt omkring 5 prosent av bistandsbudsjettet på å huse flyktninger det første året de bor i Norge, har andelen nå økt til over 20 prosent. Hva betyr det i praksis? Totalt når støtten gjennom Digni-nettverket ut anslagsvis 10 millioner mennesker. For våre medlemmer og partnere ville regjeringens forslag bety at 6,5 millioner mennesker de kommende årene ikke lenger kan få hjelp og støtte til å ta sine første steg ut av fattigdom. Det er dramatisk! 6,5 millioner tilsvarer hele befolkningen i Sierra Leone alene.

Jeg har selv møtt flere av disse 6,5 millioner menneskene de siste årene. Felles for dem alle er at bistandsarbeidet har bidratt til positiv livsendring og økt verdighet. Noen eksempler:

• En mor har fått lån til å starte en egen bedrift, og kan nå sende barna på skolen.
• En mann som er smittet av hiv og aids får opplæring om hvordan hiv smitter – nå kan han leve med kona uten å smitte henne.
• Ei jente ble voldtatt og ville slutte på skolen. Hun fikk besøk, oppfølging og samtale med kvalifiserte arbeidere, og går fortsatt på skolen.
• En landsby som fikk bygd en brø Nå har de tilgang til rent vann, blir sjeldnere syke og kan gå på arbeid og skole.
• Mennesker som har vært i krig i mange tiår slutter fred og lever side om side.
• Landsbyer som slutter med omskjæring fordi de har fått kunnskap.

Konsekvensene av å kraftig nedprioritere det langsiktige bistandsarbeidet er store. Og Digni forvalter mindre enn to tideler av den totale sivilsamfunn-støtten. Det er mange som tror at vi som jobber med bistand er bekymret for regjeringens kraftige bistandskutt, fordi vi er redde for jobbene våre her i Norge. Utenriksminister Børge Brende sa til VG i oktober at «jeg forventer at bistandsorganisasjonene ikke er seg selv nærmest». Det er et skuffende lavmål fra utenriksministeren.

God bistand koster, men pengene når frem. Og det fører beviselig til god utvikling i fattige land.

Vi er først og fremst opptatt av god bistand, og vi vet litt om hvor skoen trykker der ute. Det er bra at regjeringen tar flyktninge-krisen på alvor, men regningen kan ikke sendes til verdens fattige. Om vi bruker så lite som 1,3 prosent av Norges samlede inntekter på bistand og flyktningtiltak i Norge vil vi kunne både å ta oss av flyktningene, og videreføre det langsiktige bistandsarbeidet. Da beholder vi fortsatt 98.7 prosent av alt vi tjener.

God bistand koster, men pengene når frem. Og det fører beviselig til god utvikling i fattige land. Vi forventer at KrF og Venstre legger sterkt press på regjeringen for å reversere regjeringens kraftige bistandskutt. Fordi et slikt kutt i bistanden vil få konsekvenser for millioner av mennesker der ute!

Teksten ble først publisert i dagen 6. november.

Foto: Rhodah Mutanu og Janet Maingi jobber med informasjon om hiv og aids. Dette er bare ett eksempel på hva som risikerer å bli avsluttet om regjeringens enorme bistandskutt blir stående.