Klimakamp hører hjemme i misjon

Artikkelen stod første gang på trykk i Vårt Land 8/7-15.

Tidligere misjonær Norvald Yri beklager seg over at misjonsledere er opptatt av klima (Vårt Land, 3.7). Han mener dette engasjementet går på bekostning av misjonens «egentlige» oppdrag, som handler om å frelse mennesker fra fortapelse. I denne forbindelse anklager han blant annet Digni for å forkynne et «utvidet frelsesbegrep». Hva Yri mener at vi mener med det, kan vi bare spekulere i.

Vårt poeng er egentlig veldig enkelt, og det burde ikke være spesielt kontroversielt: På samme måte som misjonen og kirka gjennom alle tider har vært opptatt av å hjelpe mennesker i nød, mener vi at misjonen må gjøre det samme i dag.

Det er nok av lidelse å ta tak i. Men slik vi vurderer det, er det få saker som utgjør en større trussel mot menneskers liv enn klimakrisen. Med temperaturstigninger følger tørke og ekstremvær. Matsikkerheten trues. Det kreves mye vrangvilje for å ignorere denne utviklingen og årsakene som skaper den. Menneskers rovdrift på naturen for stadig bedre materiell velstand er ikke bærekraftig, og den rammer uskyldige mennesker hardt. Derfor snakker misjonsledere om klima og tar til orde for nøysomhet. Derfor snakker vi om rettferdighet – fordi det er urettferdig at andre mennesker lider på grunn av vår velstand.

I prinsippet er det ingen forskjell på klimaengasjement og det å drive helsearbeid, fremme utdanning og andre diakonale oppgaver, som misjonærer gjør og alltid har gjort. Misjonærer som ikke engasjerer seg i sine medmenneskers lidelse, har liten troverdighet. Klimaengasjementet er verken en trussel eller en avsporing for misjonsorganisasjonene. Det er en del av den diakonale gjerningen, som sammen med evangelisering utgjør misjonsoppdragets to bein.

Dessuten, som Yri selv skriver, utgjør evangeliet en kraft til forvandling i samfunnene. Hva er da mer naturlig enn at misjonsfolket engasjerer seg for de fattige, sårbare og ufødte, som får hele sitt livsgrunnlag truet? Vi synes nok det ligner mer på en frukt av troen enn «svermeri».