Homohets i Afrika: Samtale og tålmodighet eneste vei framover

Digni møtes jevnlig med partnere og medlemsorganisasjoner for å ta opp ulike saker til diskusjon, kompetansebygging og erfaringslæring. I forrige uke var 50 deltakere fra engelsktalende Afrika og Norge samlet i Kenya. Av de sakene som ble diskutert, var naturligvis situasjonen for de homofile i Uganda spesielt og homoseksualitet generelt. Digni ble bedt om å forklare hvordan vi ser på homoseksualitet. Det var naturlig nok bekymring fra våre afrikanske venner om hva denne saken kan ha å si for vårt samarbeid.

Fra Dignis side redegjorde vi for vårt syn: Vi tror at vi er skapt av Gud og at han har gitt alle mennesker like stor verdi. Homofile og heterofile, kvinner og menn, barn og unge, syke friske har alle samme verdi! Vi vil kjempe for at homofile, på lik linje med alle andre, skal erfare dette. Vi vil derfor kjempe mot slike lover som den i Uganda. Videre ser vi at vi ikke har myndighet eller mulighet for å diktere hva trossamfunn mener om homofili. Her må de ulike organisasjoner og kirker internt bestemme hvor de står teologisk. Digni vil likevel løfte opp saken og sette den på agendaen i møte med dem vi samarbeider med.

Etter vår innledning var det samtale om saken. Diskusjonen er her oppsummert i kulepunkter:

• Afrikanerne er tydelige på at dette er et kulturelt fenomen, ikke et religiøst. Religionene er preget at kulturen, som alle andre steder i verden. Alt snakk om sex har vært tabu – og nå skal homofili diskuteres i det offentlige rom. Det går bare ikke, slik over natten.
• I Afrika et er ulike syn på hva homofili skyldes. Alt etter ståsted vil ord som sykdom, anormal oppførsel og besettelse bli brukt. Hovedkonklusjonen som støttes av godt over 90 % av befolkningen i både Kenya og Uganda er at dette er noe man ikke aksepterer som normalt.
• Mange av kirkene bruker et hatspråk i møte med homofile. Det er u-bibelsk og galt. Jesus møtte alle mennesker med åpne armer og med kjærlighet. Det skal kirken også gjøre med de homofile, selv om kirkene måtte mene at homofili er synd.
• Vi må lære av HIV/AIDS-epidemien. Der ble de som ble HIV smittet ble stigmatisert, og utestengt fra kirkene. I løpet av rimelig kort tid har dette endret seg radikalt. I dag er mye av stigmaet blitt borte. Vi kan evaluere hva som har skjedd og lære av det.
• Det er uakseptabelt at mennesker settes i fengsel på grunn av at de er homofile og at mennesker kan straffes om de ikke angir homofile.
• Vi må være enige om at selv om vi ut fra kultur og/eller tro ser ulikt på dette, kan vi likevel endre vårt språk og vår måte å møte homofile på
• Vi må fortsette å snakke. Det er eneste veien framover for å endre handling på sikt. Å endre kultur tar tid, i alle land.

Representanter fra våre partnere ber Digni m å holde diskusjonen levende. Selv ønsker de å gå tilbake til sine kirker og organisasjoner med en utfordring til å endre språkførsel og oppførsel i møte med de homofile, selv om de teologisk ser på homofili som synd. Om bare de syndfrie skal være velkomne til kirke, ville kirkene stå tomme.