Hans Nielsen Hauge var en ordinær ung mann som kunne fått seg gård og blitt en god bonde. Slik gikk det ikke. I stedet møtte han Gud en dag han var ute på jordet og pløyde. Gjennom dette møtet opplevde Hauge et kall som endret livet hans totalt. Gud ville at han skulle forkynne evangeliet og hjelpe dem han møtte. Hauge gikk Norge rundt. Han hjalp vanlige, fattige mennesker med deres praktiske arbeid om dagen – og forkynte evangeliet om kvelden. I tillegg hadde han syn for å starte opp nye virksomheter – ikke med ønske om å tjene penger, men for om å tjene sine medmennesker. De han møtte og preget fikk håp om et evig liv, samtidig som de fikk mot til å håndtere hverdagen. I tillegg fikk også de en brann om å bygge landet og hjelpe sin neste til et bedre liv.

Utfordret maktstrukturer
Hauge utfordret feudalsamfunnet og makteliten. Han ble bondens talsmann, han etablerte bedrifter – kort sagt: han endret samfunnet. Og alt dette etter en gudsåpenbaring. Guds kall til å tjene sin nestes ånd, sjel og legeme skapte en bevegelse i Norge som vi fremdeles ser resultatene av. Historikere i forrige hundreår vurderte Hauge som den viktigste personen i norsk samfunnsliv på 1800- tallet.

For Hauge var det åndelige, det sjelelige og det legemlige ett. Dette har i dag fått et ord: holisme. Hauge snakket om Guds rike, om frelse og fortapelse når de hadde «oppbyggelse», og han var på jordene og arbeidet sammen med arbeidsfolkene om dagen. Han så muligheter, han startet bedrifter, han utfordret urettferdig makt – han gav fattige og utstøtte mennesker tro på seg selv, og tro på at de kunne være med og bygge et bedre samfunn. Hauge så menn og kvinner, unge og gamle, funksjonsfriske og mennesker med funksjonshemninger som likeverdige mennesker med Gudgitt verdi. Alle hadde rett til å bidra med det de kunne!

Historikere i dag sier at det var denne mannen som virkelig fikk røsket opp i, og endret, et feudalsamfunn med fattige bønder og en snobbete overklasse. Han fikk hjulpet de fattige til å hjelpe seg selv og tro at de er viktige i Guds øyne. Han gav mennesker tro på at det nytter. Selv om han ble fengslet, fikk en ødelagt helse, og ikke orket så mye etter at han var kommet ut av fengselet i 1814, så levde bevegelsen, kallet, forpliktelsen og innovasjonstrangen videre. Det han gjorde var bærekraftig!

Relevant i utviklingsarbeidet
Hauge er utrolig relevant i alle de land der befolkningen består av fattige bønder og urettferdige rettssystem. Han er relevant alle steder der mennesker opplever å være uten muligheter og verdighet dersom de ikke hører med til den privilegerte overklassen.  For kvinner, fattige, marginaliserte, unge, gamle å høre at de og alle mennesker har samme Gudgitte verdi – at de kan noe, at de har muligheter for å være med og skape et bedre samfunn – det er et veldig sterkt budskap inn i fattige samfunn der håpløshet ofte preger hverdagen. Viktigheten av den åndelige dimensjonen som preget alt han gjorde, kan ikke overvurderes. At mennesker som blir sett på som rettsløse og uten muligheter for å være noe annet enn dønn fattige, nå plutselig får høre at Gud er glad i dem, at Han vil dem vel, at Han vil de skal ta ansvar for sine naboer – det er et revolusjonerende budskap i land der disse menneskene blir sett på som totalt verdiløse og uten rettigheter.

Det Hauge fikk til i Norge, er det også mulig for andre entreprenører å få til i sine land. En holistisk arbeidsmåte, – og eksempelets makt som viser at det er mulig, er utrolig sterkt. Det taler mer enn en masse god teori. Vi trenger Hauge og hans tenkning, både i vårt land og i alle de land der vi er engasjert i utviklingsarbeid.