Global Disability Summit fortjener mer oppmerksomhet

I dag går Global Disability Summit (GDS) av stabelen for andre gang. Toppmøtet arrangeres av Norge og Ghana og The International Disability Alliance og vil vare i to dager. Møtet er på høy tid, for det er mye som gjenstår for at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse skal bli realisert.

Det første Global Disability Summit som ble avholdt i London i 2018 vakte stor interesse fra regjeringer og organisasjoner globalt. Toppmøtet resulterte i til sammen 968 individuelle forpliktelser for inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i utvikling og mer enn 300 regjeringer og organisasjoner signerte GDS18 Charter of Change.

Global Disability Summit vil i år bygge på resultatene fra det forrige møtet og det vil videre arbeides intensivt for å realisere rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse globalt. Fokuset for dette møtet er bærekraftsmålenens prinsipp om at «ingen skal utelates». Dette prinsippet og de andre bærekraftsmålene vil ikke bli realisert uten å inkludere personer med funksjonsnedsettelse i utviklingsarbeid. Et annet fokusområde vil være arbeidet med implementeringen av FN-konvensjonen om rettighetene til funksjonshemmede (CRPD).  

Men vi forventer at fine ord og forpliktelser også følges opp med handling. Dette gjelder også i høyeste grad for GDS vertsnasjon, Norge, som enda ikke har inkorporert CRPD i norsk lovverk. CRPD er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er innlemmet i norsk rett gjennom inkorporasjon. Norges posisjon bidrar slik til et svakere rettsvern for mennesker med funksjonsnedsettelse.   

Mange utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse globalt

Omtrent 15% av verdens befolkning lever med funksjonsnedsettelse og det er anslått at omtrent 80% av personer med funksjonsnedsettelse lever i utviklingsland. Hvis vi skal bekjempe fattigdom i verden, er inkludering av personer med funksjonsnedsettelse nødvendig. Det største hinderet for inkludering av personer med funksjonsnedsettelse er stigma og negative holdninger i samfunnet. I sårbare kontekster og konfliktsituasjoner møter personer med funksjonsnedsettelse en rekke miljømessige, fysiske og sosiale barrierer, som begrenser mobilitet, tilgang til informasjon og tilgang til grunnleggende tjenester og assistanse (inkludert vann, husly og mat). Personer med funksjonsnedsettelse har ofte behov for spesifikke tjenester som rehabilitering og hjelpemidler. Men disse er ofte mangelfulle eller utilstrekkelige i mange utviklingsland. Personer med funksjonsnedsettelse opplever ofte interseksjonell diskriminering basert på funksjonsnedsettelse, etnisitet og kjønn. Dette kan igjen forsterke barrierer til støtte og deltakelse.   

Bistandsarbeid for å fremme rettigheter nytter

Mange av Digni sine medlemsorganisasjoner jobber også med personer med funksjonsnedsettelses rettigheter i mange land i det globale sør. Normisjon har i samarbeid med Disabled Persons Association of Bhutan (DPAB) arbeidet for å fremme rettigheter og behov til personer med funksjonsnedsettelse i Bhutan. Bhutan er et lite land i Himalaya med 750 000 mennesker. Over en tredjedel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og personer med funksjonsnedsettelse er spesielt hardt rammet av fattigdom. DPAB har jobbet med å få på plass en nasjonal policy for personer med funksjonsnedsettelse. Denne policyen ble godkjent på nasjonalt nivå i Bhutan i 2019 og målet med policyen er å styrke personer med funksjonsnedsettelse og sikre deres fulle deltakelse i samfunnet.    

I 2021 ble DPAB av landets myndigheter utnevnt til «Disabled People’s Organization of Bhutan» (DPOB) og innebar en navneendring som tydeliggjorde organisasjonens rolle som et nasjonalt talerør for personer med funksjonsnedsettelse inn mot landets myndigheter. Dette har stor betydning for organisasjonen og er et utrykk for offisiell annerkjennelse av det pågående rettighetsarbeidet for personer med funksjonsnedsettelse i Bhutan.  

Dignis medlemsorganisasjon Himalpartner samarbeider med organisasjonen Koshish som jobber med psykisk helse i Nepal. I et intervju til Digni forklarer lederen for Koshish, Matrika Devokotas, hvordan organisasjonen arbeider.

–Jeg og Koshish opererer på to nivåer. – På den ene siden er jeg aktivist, som jobber for at myndighetene i Nepal skal ta ansvar for mennesker som sliter psykisk. Vi vil at mental helse skal bli en prioritet og bli behandlet på samme måte som fysisk helse. Begge deler er viktig og må følges opp parallelt.

-På den andre siden er det ikke nok å bare heve stemmen. Vi må skape en modell som viser myndighetene hva som fungerer. Vi må vise dem hvordan de kan ta vare på disse menneskene.

Det er mange fordommer mot mennesker med psykiske lidelser i Nepal og mange opplever diskriminering og utestengelse.  Matrika Devokotas deltar på GDS og vil gjøre rede for situasjonen i Nepal og fortelle hvordan Koshish arbeider.

Eksemplene ovenfor viser at bistand rettet mot inkludering av personer med funksjonsnedsettelse og personer med psykiske lidelser nytter og gir gode resultater. Men bistand som går til slike prosjekter er for lav. Av 4 milliarder kroner som brukes på bistand hvert år, går mindre enn 3 prosent til personer med funksjonsnedsettelse. Vi håper årets toppmøte vil føre til enda tydeligere forpliktelser i retning mer inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i utvikling. Samtidig er det viktig at Støre og Tvinnereim følger opp løfter og forpliktelser med handling og penger.

GDS forplikter Norge også på hjemmebane. Skal vi ha troverdighet på inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i internasjonal bistand krever det også handling i vår egen bakgård.