Frivillig arbeid tilførte det norske samfunnet en verdi på 74 milliarder kroner i 2015. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Denne summen tilsvarer litt over halvparten av de 139 milliarder kronene statsbudsjettet spådde som nettoinntekt av norsk oljevirksomhet i 2018. Mange snakker om viktigheten av oljen, men vi må ikke glemme at frivillighet også er en svært viktig bærebjelke i vårt samfunn.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, har nylig sluppet rapporten «Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998-2017». Dette er svært interessant lesning, som viser at Norge er på topp ti-listen når det gjelder frivillighet i de såkalte industrialiserte landene.

I tillegg til nesten 250 000 dugnadstimer i 2017, viser undersøkelsen at 74 prosent av befolkningen har gitt pengegaver de siste 12 månedene. Det er en klar oppgang fra 51 prosent i 1998. Nesten halvparten (49%) av den norske befolkning gav penger til bistand det siste året, mot 24 % i 1998. Det er fint å se at det norske folk ser viktigheten av å hjelpe folk ut av fattigdom.

For Digni, som er paraplyorganisasjonen for 20 kirker og misjonsorganisasjoner som jobber med langsiktig utviklingsarbeid, er det også svært gledelig å se at det er våre organisasjoner som mottar de største pengebeløpene. En norsk husholdning ga i gjennomsnitt 3127 kroner til veldedige formål i 2017. Tro- og livssynsorganisasjoner mottar i gjennomsnitt 4324 kroner fra hver husholdning.

Digni har ganske nylig signert en rammeavtale med Norad, som gir oss 186 millioner kroner årlig de neste fem årene. Vi har økt fra 160 millioner kroner årlig i forrige periode, og vi ser det som et kvalitetsstempel på utviklingsarbeidet som drives av kirker og misjonsorganisasjoner. For at et prosjekt skal kunne motta disse midlene, må imidlertid den norske organisasjonen samle inn ti prosent av prosjektbudsjettet selv. Dette legger press på organisasjonene, og gjør oss avhengige av at grasroten fortsetter å bidra økonomisk for å hjelpe folk ut av fattigdom. I tillegg til disse offentlige midlene, brukte våre medlemsorganisasjoner 179 millioner kroner av egne innsamlede midler på diakonalt arbeid i utlandet i 2016!

Det er ikke bare i Norge at frivillighet står sterkt. I de Digni-støttede prosjektene arbeidet det 23 400 frivillige som utførte over 2,8 millioner timer bare i 2017. Det er gjennomsnittlig 30 000 frivillighetstimer per prosjekt! Vi ser altså at takket være frivillighet, så strekker midlene langt og det viser et sterkt eierskap til egen utvikling.

I mai i år var noen av Dignis medarbeidere i Sierra Leone for å se på arbeidet som drives der, som et samarbeid mellom Metodistkirken i Norge og Sierra Leone. Alle prosjektene til Metodistkirken i Norge jobber etter metodikken Partnership in Development (PID). Her vektlegger man sterkt at initiativet til prosjektene skal komme fra landsbyene selv, og at de også må bidra med det de kan av materialer og dugnadsinnsats.

I landsbyen Mogbere, som har 800 innbyggere, ønsket de seg en brønn og et toalettanlegg. Landsbyhøvding Philip G. Pessima fortalte oss i et intervju at siden prosjektet stammet fra et behov befolkningen hadde definert selv, så fikk de et sterkt eierskap til det. Han anslo at rundt 95% av befolkningen var villige til å bidra på dugnad, og mens vi var der, var det full aktivitet. – Kvinnene bar vann og steiner til byggeplassen, mens mennene blandet sement og støpte fundamentet for toalettanlegget. En annen gruppe drev med brønngraving.

Det er viktig at behovene defineres av de som eier utfordringene, og at de lokale ressursene blir fremelsket og verdsatt i utviklingsarbeidet. Dette gjør at investeringene i bistand mangedobles. Enda viktigere er det at dette bidrar til å skape beslutningsdyktighet lokalt, bygger demokrati og setter grasrota i stand til å holde egne myndigheter ansvarlige for samfunnsutviklingen. Erfaringen fra Norge viser at frivillighet og et sterkt sivilsamfunn er en suksessoppskrift for bærekraftig utvikling. Det er en formel som også gir gode resultater i Sør.