Teksten er skrevet av Martha R. Skretteberg (generalsekretær i Caritas), Knut Refsdal (generalsekretær i Norges Kristne Råd) og Jørn Lemvik (generalsekretær i Digni), og stod først på trykk i Vårt Land 18/6-16.

Norge er kjent verden over som en fredsnasjon. Dette gir oss en tyngde og innpass i internasjonale fora som størrelsen på vår nasjon normalt ikke skulle tilsi.

Den ­politiske kapitalen dette gir åpner dører der vi fremmer våre politiske og økonomiske interesser.

I disse dager er lille Norge en nøkkelspiller for at en av verdens lengste konflikter – borgerkrigen i Colombia – går mot slutten. For første gang i historien er det en reell mulighet for fred i hele Amerika – fra Arktis til Antarktis, og Norge spiller en avgjørende rolle. Verdien er enorm.

På konferansen «Fredsskaping i praksis», arrangert i samarbeid med Utenriksdepartementet 13. juni, hørte vi FN si at fredsmeklere er en uunnværlig ressurs. Utenriksminister Brende fastslo at vi må investere mer i fredsmekling. Men til tross for gode ord og positive resultater, nedprioriteres det norske freds­diplomatiet med nærmere 40 prosent kutt i statsbudsjettet for 2016.

Fredsnasjonen Norge er et av våre viktigste merkenavn. Vi har en stolt tradisjon og unik kompetanse i å skape fred i praksis. Å redusere støtten til dette arbeidet, er å redusere Norges omdømme. Det er ikke i vår interesse, og helt klart ikke i de mange millioner mennesker som rammes av krig og konflikt sin interesse.

Vi forventer at utenriksminister Brendes uttalelse om at vi må investere mer i forhandlingssporet reflekteres i statsbudsjettet for 2017.

Foto: President Barack Obama mottar Nobels fredspris i Oslo Foto: MFA Norway/ Per Thrana