
Mener mental helse må på dagsorden
- Jordskjelvet har etterlatt en traumatisert befolkning i Nepal. Det haster med å få på plass et mentalhelsetilbud i landet, mener Shristee Lamichhane.
– Jordskjelvet forandrer ingenting når det gjelder arbeidet vårt med å styrke mentalhelsetilbud i landet. Tvert imot gir jordskjelvet oss en god anledning til å sette temaet på dagsordenen. Nå har alle fått føle på kroppen hvor viktig en god mentalhelse er for å leve et godt liv. Frykten og traumene i dagene rundt og etter jordskjelvet var helt forferdelige.
Shristee Lamichhanes livlige framtoning står i kontrast til temaet hun arbeider med. Som koordinator for United Mission to Nepal sitt mentalhelsearbeid, arbeider hun daglig med et tabubelagt felt, som verken myndigheter eller det store antallet bistandsorganisasjoner i Nepal har viet særlig oppmerksomhet. Med det kraftige jordskjelvet og alle etterdønningene det har skapt, har ikke oppgaven blitt mindre krevende. Men Lamichhane virker ikke preget av utfordringen.
Nå har alle fått føle på kroppen hvor viktig en god mentalhelse er for å leve et godt liv. Frykten og traumene i dagene rundt og etter jordskjelvet var helt forferdelige.
– Med mental helse skjer endringene gradvis. Det er ikke så lett å dokumentere framgang og resultater på dette feltet som med andre helseintervensjoner. Før jordskjelvet hadde vi behandlet rundt 700 tilfeller. I alle disse tilfellene handler det om individer som har fått sine live forvandlet. Og med hver enkeltperson som får hjelp kommer det ringvirkninger, ettersom tilstanden preger både familie og lokalsamfunn. På denne måten bygger vi stein på stein, og det må vi fortsette med. Behovet for traumehåndtering og psykiatriske tjenester er overveldende.
Jobber med healere
Selv om stadig flere mottar medisinsk behandling og veiledning for mental sykdom er de kulturelle barrierene vanskelig å bryte ned. Lamichhane tror det vil kreve mer enn et jordskjelv for å endre kulturen.
– Det er mye stigmatisering og diskriminering inne i bildet med psykisk sykdom. For mange folk er oppfatningen at mentale lidelser henger sammen med synder begått i forrige liv, eller at vedkommende er besatt av onde ånder. Paradoksalt nok er de mest velutdannede de som vegrer seg mest for å oppsøke hjelp, ettersom de frykter det skal gå utover deres status i samfunnet.
United Mission to Nepal jobber for å opplyse og skape bevissthet om psykisk sykdom gjennom radioprogrammer, skolebesøk, helsestasjoner og volontører. Men en framgangsmåte har vist seg å være spesielt effektiv.
Når tradisjonelle healere har fått kunnskap om mentale lidelser er de ofte i stand til å gjenkjenne symptomene og kan henvise pasientene til våre tilbud.
– Vi jobber mye med å involvere tradisjonelle healere i vårt program, forklarer Lamichhane.
– Mange mennesker oppsøker disse med tilfeller som handler om psykisk sykdom. Når tradisjonelle healere har fått kunnskap om mentale lidelser er de ofte i stand til å gjenkjenne symptomene og kan henvise pasientene til våre tilbud.
Lynkurs
Kapasitetsbygging, spesielt opplæring av sykepleiere og annet helsepersonell, utgjør en viktig del av United Mission to Nepals mentalhelsearbeid i distriktene.
– Vi har ofte sett at folk har oppsøkt en lokal helsestasjon gjentatte ganger med uforklarlige symptomer, eller de samme plagene gang på gang. Når det lokale helsepersonellet har fått opplæring om mentale lidelser, er de ofte i stand til å gjenkjenne disse som symptomer på et psykisk problem.
Opplæringen som tilbys er som regel et femdagers lynkurs arrangert av United Mission to Nepal i samarbeid med lokale helsemyndigheter. Kurset baserer seg på et pensum utviklet av nepalske myndigheter.
– Er fem dager nok?
– Kurset vare bare fem dager, men det er nok til å gi helsearbeidere god nok kunnskap til å gjenkjenne symptomer og skrive ut psykotropiske medisiner. Det er i alle tilfeller en stor forbedring av situasjonen, slik den har vært, påpeker Lamichhane.
Involverer myndighetene
Å kjempe mot stigmatisering er en vanskelig oppgave, men det er også krevende å ansvarliggjøre og involvere myndighetene, sier Lamichhane.
– Vi samarbeider med og driver lobbyarbeid opp mot myndighetene både på nasjonalt nivå og i distriktene. Nasjonalt samarbeider vi i en allianse med andre organisasjoner og aktører for å påvirke nasjonal politikk. Det har vi til en viss grad lykkes med.
Nepalske myndigheter ønsker å gjøre noe med mental helse, men mangler ressurser, tror Lamichhane.
Akkurat nå handler alt om hvordan vi kan bistå i kjølvannet av jordskjelvet. Det vil nok prege arbeidet vårt i lang tid framover.
– Noen steder må vi faktisk skaffe til veie og tilby medisiner selv. Det burde åpenbart være myndighetenes ansvar. Heldigvis ser vi at myndighetene skalerer opp sine tilbud og har forpliktet seg til å levere minst syv av de vanligste medisinene gjennom helsevesenet. Før jordskjelvet inviterte myndighetene oss til å utvide vårt program og bevege oss inn i nye distrikter. Det viser at de setter pris på jobben vi gjør, og det oppmuntrer oss til å fortsette.
– Men akkurat nå handler alt om hvordan vi kan bistå i kjølvannet av jordskjelvet. Det vil nok prege arbeidet vårt i lang tid framover, avslutter Lamichhane.
Digni støtter United Mission to Nepals mentalhelsearbeid gjennom HimalPartner.
Toppfoto: En familie ved sitt ødelagte hus i Naglebhare, Nepal. CC-Lisensiert: Asian Development bank på Flickr.