Diakoni-professor leder Digni

Dignis nye styreleder er ordinert prest og professor i Diakoni ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Når jobben blir for altoppslukende, finner hun frem hengekøya og stikker ut i Østmarka.

I forrige uke var Dignis sekretariat og det nye styret samlet til det årlige styre- og sekretariatsmøtet på Sanner hotell i Gran kommune. Her ble vi mer kjent med Dignis nye styreleder, som avløser Dagrun Eriksen.

Stephanie lytter årvåkent når sekretariatet forteller om både muligheter og utfordringer. Nå er det hun som skal sørge for at Digni styres problemfritt fremover mot de målene som er satt av medlemsorganisasjonene i fellesskap. Stephanie mener at Digni-fellesskapet har helt klare styrker som utviklingsaktør.

–Det økte tilskuddet i den nye rammeavtalen gir klare signaler fra Norad om at det vi gjør er støtteverdig. Jeg tror også at det politiske klimaet nå gir større åpning for å se kirker som gode utviklingsagenter. Kirkene er ofte stabile agenter i sårbare samfunn, mener hun.

Stephanie er opprinnelig fra Lörrach, på tysk side ned mot grensen til Basel i Sveits. Hun kom til Norge for 32 år siden som utvekslingsstudent til Menighetsfakultetet. Der tok hun teologistudiet, før hun tok en doktorgrad i økumenikk og ble ordinert til prest.

–I det området jeg kom fra var det stort overskudd på teologistudenter og prester, så da jeg fikk muligheten her, var det veldig fint. Jeg følte meg utrolig velkommen i Den Norske Kirke, forteller hun.

Deretter jobbet hun som teologisk seniorrådgiver for Mellomkirkelig råd i ni år, før hun begynte å jobbe som først førsteamanuensis og deretter professor ved Diakonhjemmet, som nå er en del av VID vitenskapelige høgskole. Denne jobben har hun hatt siden 2007. Hun jobber nå mest med diakoni-studiene for internasjonale studenter på linjene «Community Development and Social Innovation» og «Diakonia and Christian social practice», og med doktorgradsveiledning og ledelse av forskningsgruppen CODE, en tverrfaglig forskningsgruppe innen diakonal community development.

–Det er veldig meningsfylt å jobbe med utdanning av mennesker i den verden vi lever i. Vi har et veldig globalt klasserom, noe som gir mange spennende perspektiver. Jeg tror på utdanning som en avgjørende faktor for utvikling, og jeg er spesielt opptatt av å få kvinner fra sør opp og fram, sier den nye styrelederen.

Da hun ble spurt, var hun ikke i tvil om at styrevervet i Digni var riktig for henne.

–Jeg har hatt en del styreverv innen kirkene og forskjellige organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Digni er midt i blinken for den utdanningen vi jobber med på VID. Vi utdanner folk til å jobbe i Digni-kretsen, smiler hun.

Hun ønsker å understreke enda tydeligere utad at kirkene er en viktig sivilsamfunnsaktør med et stort nettverk som når bredt ut til de som trenger det. Stephanie er også opptatt av at medlemsorganisasjonene skal greie å bruke det økte tilskuddet fra Norad til å øke både kvaliteten og kvantiteten i prosjektene sine.

–Jeg mener at det blir viktig videre fremover med nytenkning rundt eksisterende arbeid i lys av bærekraftsmålene, sier hun.

Stephanie understreker særlig bærekraftsmålenes slagord «Leave No One Behind». Hun mener dette er helt i tråd med det kristne kallet, og trekker inn lignelsen om hyrden som forlater de 99 sauene for å finne den ene sauen som er bortkommet.

Stephanie mener at diakoni, altså kirkenes omsorgstjeneste eller nestekjærlighet i praksis, er kirkenes DNA. Det inkluderer også kamp for rettferdighet og vern om skaperverket. Det er kirkenes kall å bidra til at alle mennesker kan ha et verdig liv. Hun understreker at diakoni aldri må instrumentalisers som et middel til evangelisering. Diakoni-professoren forteller at man innen diakonien har gått bort fra en veldedighetstankegang, til en gjensidighets- og rettighetstankegang der både alle mennesker og miljøet har iboende verdi. Diakonien bidrar til å forbedre menneskers livsvilkår utfra en grunnleggende tanke om fellesskap og gjensidighet, heller en giver/mottaker-tankegang.

Stephanie har jobbet mye økumenisk gjennom både nasjonale og internasjonale nettverk. Hun mener at det fortsatt er viktig å jobbe for kristen enhet.

–I ulike kirkelige dialoger har vi for eksempel blitt enige om at det som skilte oss under reformasjonen ikke ville ha skilt oss i dag, forteller hun og legger lattermildt til:

–Jeg kan nok bli litt utålmodig i slike økumeniske prosesser. En gang var det en som minte meg om at vi ikke greier å løse på en uke det som har skilt oss i tusen år!

Det blir travelt med både jobb, styreverv, mann, barn på 17 og 18 år og hus på Søndre Nordstrand i Oslo. Når det blir for slitsomt, tar Stephanie til skogs.

–Jeg elsker å trave i skogen. Skogsterapi er den beste terapien for meg. Jeg tar med meg telt og bikkje, eller jeg sover i hengekøya. Jeg lager god mat og tar også gjerne med en god bok, smiler hun.

Den nye styrelederen er også glad i landeveissykling, og reiser på en årlig tur til Mallorca der hun kombinerer sykling og intensiv jobbing. Drømmestedet er likevel Oslo fordi det er der hun har familien og de hun er glad i, samt både by, natur, fjord og marka.