MENY

«Det er ingen dugnad å sende regningen til verdens fattige»

Verden opplever nå den største humanitære katastrofen siden 2. verdenskrig. Det må også regjeringen ta på alvor. 

Fredag kommer tilleggsproposisjonen til budsjettforslaget for 2016 hvor Regjeringen foreslår hvordan den vil finansiere de ekstra utgiftene til flyktninger i Norge.

Disse signerer kronikken

Birgit Philipsen, daglig leder, Adra Norge

Morten Eriksen, daglig leder, Atlas Alliansen

Gry Larsen, generalsekretær, CARE Norge

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær, Caritas Norge

Jørn Lemvik, generalsekretær, Digni

Jan Egeland, generalsekretær, Flyktninghjelpen

Morten Lønstad, generalsekretær, FORUT

Gro Lindstad, daglig leder, FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

Anne-Marie Helland, generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

Øyvind Ørbeck Sørheim, administrerende direktør, Norges Vel

Liv Tørres, generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Kjell Erik Øie, generalsekretær, Plan International Norge

Tove Wang, generalsekretær, Redd Barna

Lars Løvold, daglig leder, Regnskogfondet

Åsne Havnelid, generalsekretær, Røde Kors

Håvard Hovdhaugen, daglig leder, SAIH – Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond

Svein Grønnern, generalsekretær, SOS-barnebyer

Øyvind Aadland, generalsekretær, Strømmestiftelsen

Kari Helene Partapuoli, daglig leder, Utviklingsfondet

Heidi Thon, daglig leder, Vennskap Nord/Sør

Nina Jensen, generalsekretær, WWF-Norge

Regjeringen har signalisert at en stor del av denne regningen skal tas over bistandsbudsjettet. I stedet for en nasjonal dugnad legger regjeringen opp til å la verdens fattige betale.

 

Én prosent av BNI i bistand er ikke ment som et tak

Under finanskrisen i 2009 la regjeringen 20 milliarder kroner på bordet i en akutt redningspakke til bankene. Når verden nå står ovenfor store, humanitære katastrofer, forventer vi det samme.

Er det én gang vi skal gi mer enn en prosent av BNI – er det nå.

Flertallet av partiene på Stortinget har enten i uttalelser eller partiprogram sagt at man minst må gi 1 prosent av BNI til bistand og utvikling. Målet om å gi 1 % av BNI i bistand har aldri vært ment som et tak. I en situasjon der en økende andel av bistanden går til flyktninger i Norge, må vi gå ut over denne grensen. Er det én gang vi skal gi mer enn en prosent av BNI – er det nå.

Uklokt å sette grupper opp mot hverandre

Den langsiktige bistanden har blitt kraftig kuttet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Der gjøres det en tydelig dreining bort fra langsiktig bistand, og over til nødhjelp og humanitær innsats. Det er positivt og nødvendig at regjeringen vil gi mer til Syria, nærområdene og andre katastrofer. Vi mener likevel at det er uklokt at dette skal gå ut over støtten til langsiktig utvikling, som fungerer som forebygging mot nye kriser. Både langsiktig og kortsiktig innsats står helt sentralt for å nå verdens nye bærekraftmål. Det er derfor uheldig at regjeringen nå setter disse gruppene opp mot hverandre. Norge må sette seg som mål å både gi solide bidrag for å stanse de store humanitære krisene, samtidig som vi må hindre fattigdom og nye kriser på lang sikt.

Konsekvensen kan bli økt migrasjon og økte kostnader

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett allerede foreslått kutt i støtten til sivilsamfunnsorganisasjonene. Ofte er det sterke sivilsamfunnsorganisasjoner som kan bidra til positiv endring og utvikling. Dette er blant de delene av bistanden hvor man har best rapportering og kontroll, og hvor det har blitt oppnådd svært gode resultater. Ved å bygge sterke sivilsamfunn i utviklingsland sikrer man langsiktig effekt av arbeidet. Kutt i støtten til sivilsamfunn og den langsiktige bistanden vil føre til at færre får hjelp og man oppnår mindre utvikling. Dette kan igjen føre til økt migrasjon, og betydelig økte kostnader i fremtiden.

Vi skjønner at regjeringen står i en krevende økonomisk situasjon. Her må alle sektorer i samfunnet ta grep for å kutte utgifter og spare penger. Vi kan ikke sende regningen til verdens fattige.