– Vi håper virkelig at norske politikere gjennomfører gode forhandlinger, og unngår å kutte i den langsiktige bistanden, er budskapet fra Gerardo Apaza,  prosjektleder for et av Misjonsalliansen sine prosjekter i Bolivia.

Han deltar denne uken på Dignis regionale nettverkssamling med partnere og medlemsorganisasjoner som jobber i Sør-Amerika. Meldingen om at den norske regjeringen vil kutte så mye som to tredeler av den langsiktige bistanden har vekket sterke reaksjoner.

– Trist

– Først og fremst er det viktig å løfte frem at vi jobber med veldig marginaliserte grupper. De får i prinsippet ikke noen form for økonomisk hjelp fra myndigheter eller fra andre, forklarer Apaza.

Det er ikke institusjonene som lider, men menneskene ute på bakken.

– Om prosjektet du jobber med får to tredeler mindre støtte neste år – hva er konsekvensene?

Apaza svarer kontant.

– Det går ut over alle de menneskene som vil stå uten tilgang til noen annen form for utviklingshjelp. I praksis blir de lokalsamfunnene vi jobber med isolerte fra alle former for utviklingshjelp. Det ville være trist, konstaterer Apaza.

– Dreper drømmer

Marleni Surco Espinoza er også prosjektleder i Misjonsalliansen i Bolivia. Hun mener regjeringens foreslåtte kutt er å «drepe drømmer».

– Vi har på kort tid lykkes med å få opp et samarbeid mellom prosjektet, kommuner, landsbyer og mennesker. Alle ønsker å bidra med sine andeler for å gjennomføre prosjektet for å sikre rent drikkevann til ulike landsbyer. Å kutte så store summer ville rett og slett bety at vi ikke kunne gjennomført arbeidet. Det ville drepe mange drømmer, sier hun.

De som er ansatt i bistandsprosjektene her jobber hardt og risikerer livet.

– Det er ikke institusjonene som lider, men menneskene ute på bakken. Barn, ungdommer og familier vil rammes av et kutt, legger Apaza til.

– Hvorfor bør Norge gi penger til Bolivia?

– Norge må ikke gi til Bolivia. Det er på ingen måte et krav. Men jeg mener Europa har en form for sosial skyld til vår del av verden. Europeiske kolonimakter har hatt stor betydning for vår utvikling. Norge hadde ikke kolonier, men jeg mener vestlige land sammen bør rette gjennom å hjelpe mennesker som er marginaliserte. Om man lever bra i Europa, hvorfor skal da ikke våre familier få leve bra her? spør Apaza retorisk.

Risikerer livet

Apaza mener støtten fra Norge har gitt stor effekt og solide resultater.

– Det er vi utrolig takknemlige for. Men det er mange individer ute i landsbyene som trenger hjelp. Vi forstår at det er en vanskelig situasjon i Europa, men her finnes det veldig sårbare grupper som vil lide masse for et plutselig skifte. Vi ser lidelsen vi som er ute og jobber tett på disse gruppene, sier han.

Prosjektlederen understreker at norske politikere må jobbe hardt for å reversere de foreslåtte kuttene.

– Politikerne i Norge må gjøre samme innsats og kamp som det folket ute i landsbyen gjør for å få til utvikling. De som er ansatt i bistandsprosjektene her jobber hardt og risikerer livet, for at folk skal få det bedre. Norske politikere må også jobbe hardt for å reversere kuttene, konstaterer han.