
Demokrati – en selvfølge?
Vi nærmer oss et nytt Stortingsvalg. Enda en gang skal vi få gå til stemmeurnen og avgi vår stemme i full forvissning om at hver stemme teller. Vi trenger ikke frykte at vår stemme kommer på avveie eller at valgresultatene fuskes med. I Norge tar vi frie og rettferdige valg som en selvfølge.
Vi vet at dette ikke er tilfelle over alt. Noen land faller fortsatt i kategorien diktatur, mens flere land sliter med valgfusk, skinndemokrati og korrupte makthavere. I mange land opplever ikke befolkningen at deres stemme blir hørt eller at maktpersoner må stå til ansvar og kan kastes ved valg dersom folket ikke er tilfreds med forvaltningen av fellesskapets ressurser.
Noe av det mest virkningsfulle vi kan gjøre for å støtte befolkningen i å skape utvikling for sitt land og sitt område, er å bidra til frie og rettferdige valg. Dette bør være en hovedsak for alt norsk utviklingssamarbeid. Bare når dette er på plass, vil investeringer i velferd og økonomisk utvikling virkelig kaste av seg. Et velfungerende demokrati er avgjørende for en bærekraftig utvikling og det må bygges både ovenfra og nedenfra, på nasjonalt og lokalt nivå.
På et nasjonalt nivå er multi- og bilateralt samarbeid nødvendig for å stille krav og støtte opp om etablering av nødvendige demokratiske strukturer og institusjoner. Flerpartisystemet krever strukturer og oppbygging av demokratiske partiorganisasjoner som kjemper om folkets stemmer gjennom frie og rettferdige valg.
Lokaldemokratiet er like viktig, om ikke enda viktigere for folks hverdag. I mange land er dette en stor utfordring. Ikke fordi befolkningen mangler evne til å organisere seg, men fordi tradisjonelle strukturer ofte ikke passer inn i nasjonalstaten. Grupper som tidligere samhandlet om utnytting av felles ressurser, blir marginalisert i møte med storsamfunnet. Nye strukturer må etableres som følger spillereglene i den demokratiske nasjonalstaten.
Nettopp i oppbyggingen av lokaldemokratiet spiller utviklingsarbeidet og de ulike aktørene i det sivile samfunn en avgjørende rolle. Vi har som hovedmålsetting å bidra til lokalsamfunn som karakteriseres av høy delaktighet fra det sivile samfunn. Våre samarbeidspartnere i sør er kirker og andre organisasjoner med høy integritet og bredt fokus på bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene. Etablering av demokratiske strukturer skal utgjøre en grunnplanke i alt vårt arbeid. Mange steder etableres representative utviklingskomiteer som løser felles utfordringer ved bruk av egne eller eksterne ressurser. På den måten introduseres et folkedemokrati hvor alle i lokalsamfunnet deltar på like vilkår. Målsettingen er først og fremst å mobilisere lokalbefolkningen til å møte grunnleggende behov gjennom god forvaltning av egne ressurser. Vi tror at dette motvirker avhengighet av hjelp utenfra. Samtidig er det avgjørende at befolkningen kjenner sine plikter og rettigheter som innbyggere i nasjonalstaten, og kan stille myndigheter til ansvar for de tjenester som skal ytes til alle i storsamfunnet.
Våre partnere bidrar altså til å bygge demokratiet nedenfra. Når lokaldemokratiet fungerer, er den viktigste stenen på plass for stille makthaverne til ansvar på alle nivå og bygge et demokrati hvor både de nasjonale, regionale og lokale ressursene fordeles til fellesskapets beste.
I vårt land må vi minne hverandre på at et demokrati ikke bare må bygges, men også vedlikeholdes. Lakmustesten for et fungerende demokrati er respekten for de svakeste blant oss. Vi må jobbe for at de marginaliserte blir mobilisert og integrert til å ta sin rettmessige plass i storsamfunnet. Vi må aldri ta vårt demokrati for en selvfølge, men benytte oss av rettighetene vi har og la vår stemme bli hørt.
Godt valg!