MENY

Alle vet, men ingen handler på det

De fleste norske partiene har slått fast at det er mest rettferdig å ta imot flyktninger gjennom FN-systemet. – Likevel tar vi imot stadig færre kvoteflyktninger

Vi vet at migranter som forsøker å ta seg til Europa på egen hånd har blitt solgt som slaver av menneskesmuglerne. CNN har tidligere lyktes i å filme en slik auksjon like utenfor Libyas hovedstad, Tripoli. Mennesker som flykter enten på grunn av krig, konflikt, miljøødeleggelser, politisk undertrykkelse eller manglede økonomiske muligheter, og som betaler i dyre dommer for å bli smuglet inn i Europa, opplever en total mangel på respekt for liv og helse. Iherdige forsøk på å hindre at mennesker skal legge ut på den farefulle ferden mot Europa, har til tider forverret situasjonen for disse menneskene. Én viktig lærdom kan dras ut av dette – Ved å respondere på alle drukningene i Middelhavet med å åpne grensene, så gjorde vi europeere det mer attraktivt å velge denne fluktruten, noe som igjen styrket de kriminelle nettverkene og økte den menneskelige lidelsen. Barmhjertighet er en god og viktig menneskelig egenskap, men den må ha en konstruktiv retning for at den skal kunne hjelpe de som trenger det mest på lang sikt.

Når det er krig i ett land, setter FN opp flyktningeleirer på strategiske steder, slik at mennesker som forlater hjemstedet sitt har et trygt sted å komme til. Her får de det mest nødvendige, men de har ikke en reell mulighet til å begynne et nytt liv i en slik leir siden de ikke kan dyrke mark eller skaffe seg arbeid. Mange venter til forholdene er så trygge at de kan dra tilbake til sitt hjemsted, men ved langvarige konflikter forsøker FNs høykommissær for flyktninger å finne et mottakerland som kan ta imot flyktningene, gi dem beskyttelse og hjelpe dem å starte et nytt liv. Disse kalles for kvoteflyktninger. Sakene deres blir etterforsket mens de sitter i leiren, og man er derfor trygge på at de har et legitimt beskyttelsesbehov. Når de får tildelt et mottakerland, reiser de trygt med fly og møter et apparat som står klart til å ta imot dem.

FNs høykommissær for flyktninger kommer stadig med appeller om at vestlige land må forplikte seg til å ta imot flere flykninger gjennom FN-systemet. Dessverre er det antallet man forplikter seg til ikke engang i nærheten av å kunne ta unna for det enorme behovet. Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet, så tok Norge imot 1286 kvoteflyktninger i 2014, 2383 i 2015 og 3291 i 2016. Det sistnevnte er det høyeste antallet vi har tatt imot noen gang. Til sammenligning var antall asylsøkere som tok seg til Norge på egenhånd rundt 31 000 i 2015 og rundt 10 000 i årene før.

Tidligere har Venstre vært ute i mediene og bedt om at antallet kvoteflyktninger må økes fordi dette er den mest rettferdige politikken. Både KrF, Venstre, Rødt og SV har programfestet å øke antall kvoteflyktninger, uten at de går spesifikt inn på hvor målet bør ligge. Også Arbeiderpartiet og Høyre slår fast at det er mest rettferdig å hjelpe flyktninger som kommer gjennom FN-systemet og har et avklart beskyttelsesbehov. De fleste politiske partiene ser altså ut til å være enige om å prioritere kvoteflyktningene. –Hvorfor ligger tallet likevel så lavt? Det snakkes stolt om «Flyktningeforliket» som ble vedtatt av et stort flertall på Stortinget 10. juni 2015. Der ble det bestemt at Norge skulle ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria i perioden 2015-2017.

For 2018 er det planlagt å ta imot i overkant av to tusen kvoteflyktninger til landet. Norge kan selvsagt ikke hjelpe alle, men vi bør kunne bidra til at flere av de som alltid rammes hardest i konflikter, enslig kvinner, syke, barn, torturofre og forfulgte skal sikres en trygg framtid og slippe å legge livene sine i hendene på kriminelle nettverk.

Foto: United Nations Photo