– Et kutt i støtten til prosjektene våre i Kenya nå vil helt klart svekke kirkens evne til å påvirke og utfordre myndighetene på spørsmål om rettigheter og bruk av ressurser, akkurat i det kirken begynner å bli god på det.

Festus Mukoya er prosjektleder for et freds- og rettighetsprosjekt av den kenyanske pinsekirken Free Pentecostal Fellowship of Kenya. Han er bekymret over konsekvensene dersom den norske regjeringens kuttforslag blir stående.

– Vi har seks prosjekter i regi av kirken, som fokuserer på forskjellige sosiale utfordringer. En bråstopp i støtten nå vil legge brakk viktige prosjekter, som oppnår svært gode resultater, og prosjekter som har vært planlagt og bygd opp over tid.

Selv arbeider han i Mount Elgon, et område kjent for notoriske etniske konflikter og vold i forbindelse med valg. Men en fredsavtale framforhandlet gjennom pinsekirkens freds- og rettighetsprosjekt har satt en stopper for en konflikt som har pågått så lenge folk kan huske.

Dessverre ser ikke myndighetene ut til å bry seg nevneverdig om rettighetene til marginaliserte grupper

– Det er fredelig i Mount Elgon nå. I tillegg har vi klart å få myndighetene til å anerkjente urfolksgruppen Ogiek, som bor i området. Nå får de veier og skoler, på lik linje med andre innbyggere. Dessuten har vi mobilisert kvinner i kampen for rettigheter og mot korrupsjon, og tidligere militsledere har blitt rehabilitert inn i samfunnet igjen på en måte som ser ut til å fungere bra, sier Mukoya, som også opplyser om at fredsmodellen fra Mount Elgon nå blir kopiert andre steder i landet.

Håndhever ny grunnlov

Mukoya mener sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i Kenya akkurat nå.

– Kenya har nettopp fått en ny grunnlov, og et vesentlig element ved den nye grunnloven er at det er innført to nivåer av offentlig forvaltning, nasjonalt og fylkesvis. I fylkene er det meningen at lokalbefolkningen skal være involvert i budsjettprosesser og andre politiske avgjørelser, men det krever at folk vet hva de skal gjøre og at de kan gjøre det. Her er sivilsamfunnsaktørenes rolle kritisk, sier Mukoya, som også påpeker at sivilsamfunnet ivaretar interesser for landets marginaliserte grupper.

– Hva er alternativet til det sivile samfunnet?

– Det er jo myndighetene som har ansvaret, og det må vi fastholde dem på. Dessverre ser ikke myndighetene ut til å bry seg nevneverdig om rettighetene til marginaliserte grupper.