Et svimlende ressurstap

– En av de største hindringene for å skape utvikling, er at lokale organisasjoner og samfunn gjennomsyres av frykt for å si sin mening.

Det mener generalsekretær Jørn Lemvik i Digni.

Risikabelt. – Jeg så dette da jeg kom til Etiopia på 80-tallet og Jeg har sett det omtrent alle andre steder jeg har reist. Folk er livredde for å utfordre sine overordnede i frykt for konsekvensene. Det er farlig å utfordre ledere, både for den som utfordrer og den som utfordres. En leder som kritiseres

Jørn Lemvik er generalsekretær i Digni

offentlig kan miste ansikt og respekt. For den som våger å stille et kritisk spørsmål innebærer det en stor fare for å miste jobb og fryses ut. På samme måte kan det være livsfarlig å utfordre myndigheter og andre med makt.

På denne måten blir ikke ferdighetene og kunnskapene til det store flertallet av arbeidere benyttet, mener Lemvik.

– Det innebærer et svimlende ressurstap i lokalsamfunn hvor det er livsviktig å benytte alle de ressursene som finnes. Derfor er vi nødt til å jobbe for å endre den fryktbaserte ledelsesmodellen.

Kultur en sperre. Temaet skapte betydelig engasjement på det pågående regionale nettverksmøtet i Nepal, hvor Dignis medlemmer og lokale partnerorganisasjoner i Sør-Asia er til stede. Flere påpekte at den fryktbaserte stilen henger sterkt sammen med den lokale kulturen, noe som gjør endringer svært vanskelige.

– Vi kjenner oss igjen i beskrivelsen, men hva skal vi gjøre? uttalte flere deltakere.

Vi må skille mellom frykt og respekt, mener Uttam Rajkarnikan.

– Jeg kan være uenig hva min far sier, men jeg ville aldri finne på å motsi ham, fortalte Uttam Rajkarnikan fra Nepal.

– Men jeg vet ikke om det handler om frykt eller respekt. Det er en gråsone her.

Lemvik medgir at dette kulturelle hinderet er vanskelig å komme rundt.

– I denne konteksten er det åpenbart at organisasjonskultur og kulturen i landet for øvrig henger tett sammen. Da er det fortvilende vanskelig å gjøre noe. Vi kommer ofte ikke lenger enn til analysen. Derfor utfordret vi partnerne om å komme opp med mulige strategier for å utfordre fryktkulturen. Noen av dem utfordret oss tilbake og ba om at vi kunne lage en tverrkulturell arbeidsgruppe som kan arbeide med slike strategier.

– Hvem har ansvar for å gjøre noe med situasjonen?

Fokus på styret. – Jeg har lenge jobbet med ledere og utfordret dem, men jeg ser mer og mer at ansvaret må ligge hos styrene i organisasjonene. For staben er ofte risikoen for stor. Derfor tror jeg vi må jobbe mye mer med styrene i tiden framover.