Samtidig som mer enn 1,3 milliarder mennesker i verden lever i ekstrem fattigdom, står verden i dag overfor et voksende problem: Skatte- og kapitalflukt. Systemet er komplisert, men forklaringen er egentlig ganske enkel: Store multinasjonale selskaper betaler alt for lite skatt og avgifter til statene de opererer i. Metoden er å flytte penger, adresser eller registeringer til skatteparadiser for å unngå skatter og avgifter.

Kjente eksempler er stater som Bermuda, Cayman Islands og Sveits. Men også Irland, Nederland og London City er steder hvor selskaper opererer for å unngå skatt.

En katastrofe for verdens fattige land

Penger på avveie er et problem for alle land – også Norge. Søkegiganten Google er et eksempel: I Norge alene omsatte selskapet trolig for mer enn 1,5 milliarder kroner i 2013, ifølge tall Dagens Næringsliv har hentet inn. Til felleskapet bidro Google imidlertid med i underkant av 750.000 kroner i skatt.

Årsaken er at reklamesalget ikke inntektsføres i Norge, men i Irland. Der betaler selskapet en effektiv skattesats på under 1 prosent. Fra selskapet i Irland går pengene via ulike holdingsselskap, før de ender hos et nederlandskregistrert firma uten ansatte. Til sist ender pengene i to eierselskap i skatteparadiset Bermuda. Annonseinntektene fra det norske markedet bidrar derfor minimalt med skatteinntekter til Norge.

10 ganger verdens bistandsbidrag

Mens skattesvindel er et problem for Norge, er det en katastrofe for verdens fattige land. For oss som jobber med bistand kan arbeidet vi gjør fort føles som en dråpe i havet når man ser på hvor mye penger som forsvinner i kapitalflukt.

For hver krone vi gir til utviklingslandene, tar vi ti kroner tilbake.

De rike landene i verden ga i 2014 om lag 135 milliarder dollar i bistand til verdens fattige land. Samtidig snyter multinasjonale selskaper de fattige landene for mer enn 900 milliarder dollar hvert eneste år i form av skatte- og kapitalflukt, viser de mest konservative anslagene ifølge Redd Barna.

Det tilsvarer mer enn 7,7 billioner norske kroner – 7 med 12 nuller bak. Det er mer enn ti ganger så mye som verdens totale bistandsbidrag. For hver krone vi gir til utviklingslandene, tar vi altså ti kroner tilbake.

Positiv endring det siste året

Man kan bare drømme om hva 7,7 billioner kroner kunne betydd for verdens utviklingsland. Bedre utdanning, helse og levekår er bare noe. Men hva kan vi gjøre for å stoppe den ulovlige kapitalflukten? De fleste av oss er ikke bosatt i skatteparadiser, og i det digitale samfunnet er det vanskelig å unngå tjenester fra multinasjonale selskaper som Google.

Man kan bare drømme om hva 7,7 billioner kroner kunne betydd for verdens utviklingsland.

Heldigvis har det skjedd positiv utvikling på området de siste årene. Med stort trykk fra organisasjoner som Changemaker og Publish What You Pay Norge, gikk stortinget i fjor sommer inn for såkalt utvidet land­-for-­land­-rapportering. Det skal sikre transparens for norske selskapers virksomhet i utlandet og er et viktig steg i kampen mot skatteunndragelse, kapitalflukt og i siste instans fattigdom. Kort forklart betyr ordningen at selskaper eller enkeltpersoner med kontoer i andre land må rapportere inn nøkkeltall til norske myndigheter. Dette skal bidra til å lettere identifisere ulovlige kapitalstrømmer.

EU jobber for tiden også med lignende ordninger, og flere andre land følger etter. Det mener vi er svært positivt.

En kamp for rettferdig fordeling

Ved å skape oppmerksomhet vil vi også kunne skape endring. Derfor er det viktig at flere snakker om problemet, så vi sammen kan øve press mot myndighetene. Det gjelder både som enkeltpersoner, men også gjennom organisasjoner, kirker eller forsamlinger.

Kampen for rettferdig fordeling er en kamp med de mange mot de få: De rikeste 62 menneskene på jorda har i dag like mye penger som halvparten av verdens befolkning. Det må vi gjøre noe med.

Skal vi endre verden må vi tørre å ta et oppgjør med de store skattesnyterne.

Teksten ble først publisert som utenrikskommentaren i avisen Dagen. Foto: kansasphoto på Flickr under CC-BY 2.0-lisens.