Utenriksbudsjettet
Digni takker for anledningen til å komme med en høringsuttalelse om statsbudsjettet for 2025. Som en paraplyorganisasjon for det langsiktige utviklingsarbeidet til 17 kristne organisasjoner, er vår kommentar i hovedsak avgrenset til Programkategori 03.10, Utviklingssamarbeidet, spesielt kap. post 170.70.
1 prosent til bistand må opprettholdes
Digni ser det som svært uheldig at énprosentmålet, som er vedtatt av Stortinget og lovet i Hurdalsplattformen, ikke opprettholdes. I en krisetid som verden nå befinner seg i, har priser på mat, gjødsel og energi økt. Det er de aller fattigste i det globale sør som blir hardest rammet.
I en tid med store globale kriser og kriger som fører til økte humanitære behov er et senket ambisjonsnivå på bistandsbudsjettet til 0.92 % feil signal å sende til det internasjonale samfunnet. Norges valg blir lagt merke til og sender sterke signaler internasjonalt til andre giverland i en tid hvor det er mange underfinansierte akutte behov.
Innspill: Stortinget bør øke bistandsbudsjettet til 1 % av BNI.
Kostnader til flyktningtiltak i Norge og «sør-pakken»
Det er viktig at Norge stiller opp overfor Ukraina og at minst 15 milliarder mrd. kroner årlig skal gå til sivil og militær støtte gjennom Nansen-programmet. Det er også viktig at Norge tar imot flyktninger fra Ukraina og at de blir godt ivaretatt. Spørsmålet er hvor disse kostnadene skal budsjetteres og føres.
Regjeringen satte ned en ekspertgruppe som skulle gi anbefalinger om norsk utenrikspolitikk. Rapporten fra ekspertgruppen, Investeringer i en felles fremtid, konkluderer med at flyktningutgifter ikke bør føres over bistandsbudsjettet da de ikke har fattigdomsreduksjon som det primære målet.
I budsjettet for 2025 utgjør disse kostnadene 4, 1 mrd. kroner og gjør Norge til det nest største mottakerlandet over bistandsbudsjettet.
Klimakrisen og krigen i Ukraina har ført til høye energi og matvarepriser og rammer fortsatt de aller fattigste landene hardt. I 2023 ble det bevilget 5 mrd. kroner for å «håndtere ringvirkningene av krigen» for landene i det globale Sør (Sør-pakken). Dette er ikke videreført i 2024 eller i 2025. Dette sammen med høye flyktningekostnader gjør at dette budsjettet ikke møter de store humanitære behovene verden står overfor.
Innspill:Stortinget bør videreføre Sør-pakken på 5 mrd.
Innspill: Stortinget bør finansiere flyktningutgifter under andre poster enn bistandsbudsjettet.
Alvorlig å kutte i støtte til utdanning
Samtidig er det alvorlig at det kuttes hele 150 millioner kroner fra saldert budsjett for 2024 på utdanningsposten. Digni er svært skuffet over at utdanningsstøtten har blitt mer enn halvert med denne regjeringen. Vi står ovenfor en global utdanningskrise som bare ble forverret under pandemien. Uten ytterligere tiltak vil rundt 84 millioner barn og unge falle utenfor skolesystemet innen 2030. Når utdanning spiller en så viktig rolle, ikke bare for barns fremtid, men for oppnåelsen av flere av bærekraftsmålene så er det skuffende at denne posten reduseres.
Sivilsamfunnets viktige rolle
Det er urovekkende at det blir en nedgang i midler til sivilt samfunn på 100 millioner kroner. Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i utviklingsarbeid med sin evne til å fremme utvikling og samfunnsendring. Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken og har etablerte nettverk av lokale partnere som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker og befolkningsgrupper. Den lokale forankringen og sivilsamfunnets delaktighet er en forutsetning for å lykkes i utviklingsarbeidet, ikke minst for å nå målsettingen om at ingen skal utelates.
Styrking av sivilsamfunnet er også avgjørende for demokratisk utvikling, spesielt i en tid hvor mange demokratier er under press. I 2024 skal rundt 18 afrikanske land etter planen avholde valg, men for om lag halvparten av disse vil valgene verken være frie eller rettferdige. Et robust sivilsamfunn kan bidra til å holde styresmaktene ansvarlig overfor befolkningen. Tall fra Civicus viser imidlertid at handlingsrommet for sivilsamfunnet i Afrika sør for Sahara er sterkt begrenset. Et styrket sivilsamfunn er derfor et utviklingsmål i seg selv, og ikke bare en kanal til å utøve ønsket bistandsprioriteringer.
I forslag til statsbudsjettet for 2025 er det en nedgang til sivilsamfunnspotten, kap 170,70 på 100 millioner kroner. Denne posten på statsbudsjettet bør økes betydelig, for å kunne opprettholde dette viktige arbeidet.
Innspill: Stortinget bør øke kap. 170,70, Sivilt samfunn betydelig, for å kunne opprettholde dette viktige arbeidet.
Humanitær bistand må ikke gå på bekostning av langsiktig bistand
Det er forståelig og viktig at regjeringen prioriterer humanitær nødhjelp i en tid med krig i Ukraina, Midt-Østen, Sudan og andre konflikter. Samtidig er det urovekkende at det blir en reell nedgang i midler til langsiktig bistand og styrking av sivilt samfunn. Kutt i langsiktig bistand, prisstigning, inflasjon og svak kronekurs fører til at de aller fattigste blir hardest rammet. Tørke og flom på Afrikas horn, og en bølge av kupp i Sahel-regionen, understreker de vedvarende, store behovene for økonomisk og sosial utvikling på det afrikanske kontinentet.
Innspill: Stortinget bør sikre at humanitær bistand ikke går på bekostning av langsiktig bistand.