Til tross for at 1-prosentmålet opprettholdes, betyr dette neste år en reell reduksjon i bistanden på grunn av svakere kronekurs og en nedgang i prognosene for BNI i norsk økonomi.
– I en verden preget av krise hvor vi ser at ekstrem fattigdom øker dramatisk, kan vi ikke ha nok med oss selv. For de i verden som har minst og er hardest rammet av Covid-19, er det viktig at stortingsvedtaket om 1 prosent av BNI til bistand og utvikling, fortsatt er en bunnplanke, sier Bø.
– I langsiktig bistand jobber sivilsamfunnsaktører med partnere over mange år. Da er det viktig å kunne ha den forutsigbarheten som 1-prosenten gir. Dersom bistandsbudsjettet blir gjenstand for store svingninger, blir det vanskelig å få til langsiktig og bærekraftig utvikling. Vi må bidra til å bygge samfunnene mer motstandsdyktige mot kriser, fortsetter Bø.
Viktig bistand via sivilsamfunn
Dignis generalsekretær er glad for at regjeringen anerkjenner den viktige rollen sivilsamfunn har i arbeidet med fattigdomsbekjempelse og for å støtte utsatte og sårbare grupper.
– Vi er glade for at regjeringen opprettholder støtten til sivilsamfunn på samme nivå som i 2020. Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken og har etablerte nettverk av lokale partnere som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker og befolkningsgrupper. Dette er helt i tråd med den overordnede bærekraftsagendaen om at ingen skal utelates, sier Bø.
Han er også opptatt av at regjeringen internasjonalt
skal være en aktiv pådriver for støtte til sivilsamfunn som nå er under press i
mange land, ikke minst gjennom arbeidet i FNs sikkerhetsråd.
– I en situasjon der vi
forventer at mellom 70 og 100 millioner flere blir kastet ut i ekstrem
fattigdom som følge av pandemien, er det viktig og forståelig at regjeringen
prioriterer helse i utviklingspolitikken. Vi er glade for at regjeringen fortsatt
vil prioritere de som har minst og som er hardest rammet, avslutter Hjalmar Bø.