Inge Herman Rydland fra UD deltok på Dignis fagdag 13. mai. Tema var 2030-agendaen med bærekraftsmålene. Hva er egentlig bærekraftsmålene? Hva har de å si for det arbeidet vi gjør fra norsk side?
– Bærekraftsmålene er fremforhandlet i FN. Målene har landene kommet til gjennom omfattende forhandlinger over flere år. 2030-agendaen ble godkjent av de 193 medlemslandene i FN i 2015, sier Rydland.
2030-agendaen skal realiseres gjennom de 17 bærekraftsmålene med 169 delmål. Dette er mål som handler om oss som samfunn. Det handler ikke bare om å hjelpe fattige land, men om å skape en bedre utvikling for alle land i verden. Mål nummer 1 er å utrydde fattigdom, mål 2 er å utrydde sult, mål 3 er god helse, mål 4 er god utdanning.
– Dette er mål som vi alle kan enes om og som gjelder for alle land. Også Norge må prioritere for å kunne realisere alle målene. 2030-agendaen hjelper oss til å prioritere riktig i nasjonal politikk, men også lokalt på kommunenivå og i fylkene, sier Rydland.
Leave no one behind
– Bærekraftsmålene passer inn i misjonsorganisasjonenes fremgangsrike bistandsarbeid for de som trenger hjelpen mest, påpeker Rydland. Han viser til at overbygningen for bærekraftsmålene er at ingen skal utelates.
Med utgangspunkt i menneskeverdet har det det å bistå sårbare og marginaliserte mennesker preget Digni og medlemsorganisasjonene arbeid. Vi har et grunnleggende engasjement for de som ikke har fått del i velferdsutviklingen, de som har særlige utfordringer, de med minst ressurser. Vi ser det igjen i mottoet til Frelsesarmeen, «Suppe, såpe, frelse». Og vi ser det i hvordan Misjonsalliansen definerer sin virksomhet, at de skal arbeide blant fattige og marginaliserte mennesker i Asia, Sør- Amerika og Afrika. Dette fokuset står sterkt i Digni-fellesskapet.
Bærekraftig utvikling
Bærekraftsmålene er ikke bare en viktig overbygning for alt arbeid som gjøres på utviklingsfeltet frem mot 2030. Målene skal prege all politikk i alle land som har sluttet seg til 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Selv om Norge ligger langt framme i å nå målene, gjør det oss også til et utviklingsland, som statsminister Erna Solberg har påpekt. Vi har alle noe å strekke oss etter.
– Bærekraftagendaen gjelder alle land. Vi kan ikke lenger snakke om ‘dem og oss’, nå er det ‘vi’. Uttrykket bistand er gårsdagens språk. Det handler ikke lenger om bistand, men om å legge grunnlaget for partnerskap som arbeider for en rettferdig og inkluderende utvikling for alle. Statsminister Solberg leder sammen med Ghanas statsminister Akufo Addo en internasjonal pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Vi er i samme båt, sier Rydland.
Covid-19
Covid-19-utbruddet kommer i starten av det tiåret vi skal oppfylle bærekraftsmålene. Det har skjedd en oppvåkning i mange land om hva som skal til for å skape en bærekraftig utvikling, men krisen skaper frykt.
– Krisen rammer hele verden. Det rister våre partnere i sør og øst i grunnvollene. Pandemien forsterker kriser som allerede er der, og den avdekker fundamentale svakheter i det globale systemet. Bekjempelse av viruset kan sette arbeidet for frihet og demokrati tilbake og forsterke allerede pågående trender med «shrinking space» for sivilsamfunn. Dette krever forsterket innsats fremover, sier Rydland.
Bærekraftsmålene og Digni
Misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn var først ute med bistand og har vært med å utvikle bistandsområdet.
– På mange måter kan vi si at bærekraftsmålene speiler den utviklingen misjonen har stått for i 60-70 år. Dignis medlemmer har jobbet ut fra mange av målsettingene, ikke minst overbygningen om at ingen skal utelates. Sivilsamfunnsorgnisasjonene har mye å bidra med inn i arbeidet med en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene, avslutter Inge Herman Rydland fra UD.