Håp og utfordringer for Liberia

Liberia er et land med en voldelig historie og som sliter med store samfunnsutfordringer, men hvor menneskene har håp om et bedre liv med skolegang, arbeidsplasser og styrket helsehjelp. Av Dignis medlemmer er det Metodistkirken og Misjonsalliansen som driver bistandsarbeid i landet.

Liberia er et lite land i afrikansk målestokk med litt færre innbyggere enn Norge. Landet har vært herjet av borgerkrig i nyere tid, men har siden FN gikk inn i landet i 2003 vært fredeligere og har innført demokratiske valg. Landet har utfordringer når det gjelder fattigdom, arbeidsledighet, infrastruktur, korrupsjon, kriminalitet, helsetjenester og utdanning. Etter 2003 har FN og en rekke sivilsamfunnsaktører jobbet i landet for å bistå i utviklingen.

Digni besøkte Liberia og fikk være med og se på noen av prosjektene som finansieres gjennom Dignis samarbeidsavtale med Norad. Målsettingen var å lære mer om prosjektene, måten å jobbe på og se resultatene av innsatsen.

Representanter for UMCs bistandsorganisasjon LUMDS, Metodistkirken i Norge og Digni.

Metodistkirkens arbeid i Liberia

Siden 1822 har metodistene vært til stede i landet. I dag finner du metodister i alle distriktene i landet og The United Methodist Church in Liberia har en sentral rolle i samfunnet og er til stede der det ikke finnes andre NGO-er. Dette gir metodistene god mulighet til å drive et utstrakt diakonalt arbeid i store deler av landet. Arbeidet drives gjennom LUMDS som er en diakonal NGO under Metodistkirken. De iverksetter prosjektene, har kontakt med lokalsamfunn og myndigheter og forvalter midlene.

Hovedfokuset i bistandsarbeidet er Partnership in Development-programmet CODEVPRO (Community Development). Det er et program for utvikling av landsbyene og lokalsamfunnene, hvor målet er å styrke sivilt samfunn lokalt, gi opplæring og sette mennesker i stand til å ta tak i egen situasjon (empowerment). Metodistkirken og LUMDS bidrar til å bygge opp lokal kompetanse og kapasitet slik at blant annet barn i distriktene kan få mulighet til skolegang og at det legges til rette for helsehjelp til lokalbefolkning som befinner seg langt fra byer og helsetilbud.

Digni fikk besøke noen av prosjektene som Metodistkirken støtter.

Boway Community Clinic
Boway-samfunnet ligger inne i landet på grensen til Guinea. Landbyene i området ligger langt fra tettbebyggelse, skoler og helsehjelp. Her er det etablert en skole og forsamlingshus. I 2008-09 støttet metodistene etableringen av en klinikk hvor kvinner i området bistås med trygge fødsler, hvor barn og voksne kan få vaksiner, og hvor folk kan få tilgang til enkel helsehjelp. Klinikken har omkring 10 fødsler i måneden. De kunne rapportere om langt færre dødfødsler etter etableringen. Men de har utfordringer med medisinmangel. Klinikken er nå overført til liberiske myndigheter som driver den videre.

Dementa Public School
Metodistene har i flere år støtten denne skolen i utkanten av byen Gbarnga. Det bor nesten 4000 innbyggere i nærområdet, men avstanden til nærmeste skole var så lang at få av barna gikk på skole. Den første skolen ble bygd i 1984, men den ble ødelagt under borgerkrigen. I 2003 ble en ny skole bygd, og metodistene gikk inn med støtte i 2012. I tillegg til undervisning får elevene mat på skolen hver eneste dag.

Leder for LUMDS i Liberia, Emma Okai-Wleh, fra besøket på Dementa Public School.

Frank Diggs Junior High School
Skolen ligger inne i landet i Grand Bassa-regionen. Den ble etablert allerede i 1965, men da hjemme hos han som startet skolen. Fra 1980 var skolen først i et telt og deretter foregikk undervisningen i metodistkirken. Første skolebygning ble oppført omkring 2000, men var ikke stor nok. Da ble metodistenes bistandsenhet spurt om å bistå skolen og det ble satt i gang bygging av ett bygg til. Skolen har hatt en enorm vekst siden starten. I 1974 var det kun 15 elever, i 2006 var det 280 elever, og i dag er det 390 elever. Rektor og lærerne ved skolen har et tett og velfungerende foreldresamarbeid. Hele lokalsamfunnet står sammen om og er stolte av skolen sin.

Frivillig student ved Frank Diggs. LUMDS har et system med frivillige studenter som bor og jobber i landsbyen i 6 måneder som forandringsagenter. De gir opplæring i kjønnsrelaterte spørsmål, viktigheten av at jenter går på skole, miljø og inntektsgivende aktiviteter.

Misjonsalliansens arbeid i Liberia

Misjonsalliansen driver et utstrakt arbeid i fjerntliggende landsbyer innenfor utdanning, tilgang til rent drikkevann, hygiene, helse og forebygging av kjønnsbasert vold. Arbeidet i Liberia skjer via lokale partnere. Prosjektene til Misjonsalliansen startet i 2011 gjennom et diakonalt samarbeid med The United Methodist Church. De etablerte et landkontor i Monrovia med to ansatte i januar 2015. Målet var å drive samfunnsutvikling i Liberia og raskt utvide til Sierra Leone, i tillegg til å få fart på sin mikrofinansbank, Diaconia MDI, i Monrovia.

I Liberia har Misjonsalliansen siden 2015 bidratt til at mer enn 80.000 mennesker i regnskogen har fått tilgang til rent drikkevann, og det er bygd to klinikker og 11 latrinebygg med tilhørende opplæring i hygiene og helse for å forebygge sykdom og død. 13 fjerntliggende landsbyer har deltatt i bygging av skoler og opplæring i samarbeid om skoledrift.

Mikrofinans
Mikrofinansbanken ble tilført likviditet og fikk lisens til å drive bank i Liberia i august 2014. Banken har utviklet seg og ekspandert. Nå er det 45 ansatte i banken og den betjener 1200 kunder. Landdirektøren til Misjonsalliansen i Liberia og Sierra Leone har vært styreleder siden januar 2015.

Digni møtte ledelsen i banken og fikk en god orientering om virksomheten. Vi fikk også møte bankkunder som har tatt opp mikrolån for å etablere virksomheter og dermed få et levebrød. Flere har også skapt arbeidsplass for andre. Gjennom mikrolån støtter banken menneskers initiativ for å skape bedre liv for seg selv, familien og lokalsamfunnet.

Kvinne som har fått mikrolån for å starte sin egen bedrift i Monrovia.

Kjønnsbasert vold
Digni ble også invitert til et senter i hovedstadsområdet som tar imot kvinner og barn som har vært utsatt for seksuell og kjønnsbasert vold og overgrep. Senteret drives av myndighetene, mens Misjonsalliansens partner EQUIP Liberia driver et forebyggende arbeid i landsbyene og hjelper ofre inn til senteret. Vi fikk møte sosialarbeidere, sykepleiere og frivillige ved senteret. De samarbeider tett med pastorer fra ulike kirkesamfunn og imamer ved moskeene slik at viktige ledere i samfunnet går foran og bidrar til å endre holdninger og ta tak i utfordringen med seksuell og kjønnsbasert vold. Lederne vi møtte, viste stort engasjement for å gå foran i sine miljøer.

Representantene for Digni fikk også møte kvinner og unge jenter som er offer for overgrep og vold. Det var sterke historier og umenneskelige opplevelser som ingen skulle oppleve. De vi møtte har fått god helsehjelp og støtte på senteret, beskyttelse og hjelp til å slippe å bo nær overgriper. Dette er viktige tilbud som gjør en stor forskjell i menneskers liv.

Arbeidet mot seksuell og kjønnsbasert vold er et langsiktig arbeid og en kamp som må kjempes på flere fronter. Å få til langsiktige endringer i kultur og holdninger tar tid. Derfor er det forebyggende arbeidet og involveringen av lokale og religiøse ledere svært viktig.

I samtale med ansatte ved senter som hjelper kvinner og barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold.

——

Fakta om Liberia
Liberia er et land på 111.307 km2 (tilsvarer 29 prosent av Norges areal)
Befolkning: 4,6 millioner
Gjennomsnittlig levealder: 62 år
Religion: 75 % kristne, 20 % muslimer, 5 % tradisjonell religion
President: George Weah (fra 2018). Tok over for Ellen Johnson Sirleaf (2006-18)

Kort om Liberias historie
Liberia ble oppdaget av Portugal i 1461. Århundrene etter var landet preget av store befolkningsforflytninger. Migrasjonen økte på 1700- og 1800 på grunn av handel med slaver, elfenben og tømmer. USA definerte deler av området som ble Liberia som en koloni for frigitte amerikanske slaver. I 1847 ble landet en uavhengig republikk. Landet har aldri vært underlagt noen kolonimakt, men har hatt tette koblinger til USA.


Liberia ble oppdaget av Portugal i 1461. Århundrene etter var landet preget av store befolkningsforflytninger. Migrasjonen økte på 1700- og 1800 på grunn av handel med slaver, elfenben og tømmer. USA definerte deler av området som ble Liberia som en koloni for frigitte amerikanske slaver. I 1847 ble landet en uavhengig republikk. Landet har aldri vært underlagt noen kolonimakt, men har hatt tette koblinger til USA.

Fram til 1980 var landet styrt av en liten elite afroamerikanere og var ettpartistat. Det fikk en brå slutt med et kupp ledet av Samuel Doe, hvor president William R. Tolbert jr. ble henrettet. Samuel Doe ble diktator og ledet et regime preget av undertrykkelse og sensur. Det var stor misnøye med regime og store motsetninger mellom befolkningsgrupper. I 1989 ble det borgerkrig. Charles Taylors gruppe tok kontroll over nordlige deler av landet, mens hans fiende Prince Johnsons gruppe tok kontroll over hovedstaden og henrettet Samuel Doe. Borgerkrigen som fulgte ble en etnisk krig mellom syv forskjellige fraksjonen og var preget av grusomheter. Det ble en våpenhvile i 1996 og arrangert valg i 1997 som Charles Taylor vant. Men han lykkes ikke med å skape fred. Den andre liberiske borgerkrigen startet i 1999 og varte til 2003. To opprørsgrupper tok da kontroll over mesteparten av landet og tvang Taylor til å dra i asyl i Nigeria. Han ble i 2012 dømt i Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

I 2003 ble det signert en fredsavtale og FN-styrker ble satt inn. Det ble en overgangsregjering fra 2003-2005 og avholdt valg i 2005. Det ble vunnet av metodisten Ellen Johnson Sirleaf. Hun ble den første folkevalgte kvinnelige president i Afrika. Sammen med to andre kvinner ble hun tildelt Nobels fredspris i 2011, begrunnet med at hun fremmet økonomisk og sosial utvikling, styrket kvinners stilling og sikret den skjøre freden i Liberia. I 2017 vant fotballspilleren George Weah valget og ble ny president fra januar 2018. FN trakk ut sine styrker i mars 2018 etter flere utsettelser, bl.a. på grunn av ebolaepidemien som herjet Liberia, Sierra Leone og Guinea i 2014 og 2015.