Sammen med Lilliann E. R. Våje dro han til Jerusalem, hvor de møtte representanter fra det palestinske Bibelselskapet. Dette er Frikirkens samarbeidspartnere i området.
Besøket var en rutinemessig organisasjonsgjennomgang, som en del av Dignis kvalitetssikring av forvaltningen av Norad midler hos sine medlemmer og deres partnere.
– Vi utførte en gjennomgang av Frikirken i Norge i januar, og gjennomgangen av det Palestinske Bibelselskapet var et naturlig ledd i dette. Hensikten var å følge pengene helt ut og vurdere om partneren har de nødvendige systemene og rutinene for å håndtere midlene og prosjektporteføljen de har fått godkjent gjennom Digni-systemet, sier Kristian Larsen.
Ekstern evaluering
Med på reisen fra Norge var også Ingjerd Grimstad Bandak og Tedros Afeworki fra Frikirken og den eksterne konsulenten, Karsten Haaberg. Det var sistnevnte som utførte gjennomgangen .
-Karsten hadde på forhånd gjennomgått alle dokumenter som gjelder for prosjektet og partneren, som vi i Digni finansierer. Han gjennomførte intervjuer med ledelse, stab og mottakere, både individuelt og i grupper. Og vi gikk i gjennom deres økonomiforvaltningsrutiner. Kristian var der som ansvarlig for prosjektene fra Dignis side, mens jeg hovedsakelig var der for å observere, lære og bli bedre kjent med Bibelselskapet, sier Lilliann.
Fremmer fred
Det palestinske Bibelselskapet driver to prosjekter i Jerusalem. Det første handler om å gi opplæring til sosiallærere i grunnskolen, for å redusere konfliktnivået mellom elevene. Bibelselskapet gir lærerne kunnskap og verktøy til å lære barn og unge hvordan de kan løse problemer på andre måter enn gjennom vold.

Digni har formidlet støtte til dette prosjektet via Frikirken helt siden 2005. Den gang var det et lite, isolert arbeid, men viste seg så vellykket at Bibelselskapet ble bedt om å implementere prosjektet i alle skolene i det palestinske området, sier Kristian Larsen.
Gjennom det andre prosjektet jobber Bibelselskapet for å fremme «Fredelig sameksistens» mellom muslimer og kristne i Øst-Jerusalem.
Pustet lettet ut
Gjennomgangen av de interne rutinene hos partner og i prosjektene, tydet på at alt er som det skal og bør. Lilliann forteller at hun pustet lettet ut, og hun ble imponert over hvor mye partneren hadde gjort for å styrke seg selv som organisasjon. For Kristian stemte det godt med inntrykket han hadde fra før.
– Dette er en veldig sterk og dyktig partner, der det aller meste er på plass, sier han.
Viktig at det gjøres
-Jeg kjente ikke så godt til denne partneren og dette arbeidet fra før, så for meg var det godt å vite at alt sto bra til, sier Lillian og understreker viktigheten av denne type gjennomganger:
– For det første har vi et ansvar for å kontrollere. Det er en del av avtalen vi har med Norad. Man kontrollerer alle ledd i kjeden vår, inkludert om partner har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere Digni-finansierte prosjekter, særlig med tanke på økonomisk forvaltning. For det andre vil vi bidra til at partnerne kan bli sterke og relevante sivilsamfunnsaktører der de er, sier Lilliann.
Møtet med Palestina
Mens Kristian har vært i Palestina tre ganger tidligere, var dette Lillianns første besøk til området.
-For meg var kompleksiteten i de historiske, politiske og religiøse aspektene overveldende, sier Lilliann.
– Inndelingen av landområder og de usynlige grensene mellom palestinske, jødiske og kristne områder i gamlebyen i Jerusalem, opplevdes rart. Det som gjorde mest inntrykk var muren mellom Palestina og Israel. 8 meter høy og ca. 700 kilometer lang, med piggtråd på toppen. Den gjorde skillet så tydelig. Og massivt.
-Det bryter jo veldig med det vi tenker i Digni, om å bygge broer mellom mennesker, sier Kristian. – En blir konfrontert med en mur som avgrenser folks mulighet til å ha kontakt med hverandre, og som skaper et «oss» og «de andre», med masse fordommer negativitet. Det er veldig trist og vondt.
-Også det å se den desperate situasjonen og de begrensede mulighetene for livsutfoldelse, som palestinerne har. De har store begrensinger i bevegelsesfrihet og til jobbmuligheter, bare i egenskap av å være den de er, sier han.
-Jeg opplevde at det som er styrende for mye av det israelerne og palestinerne gjør, er frykt, sier Lilliann. – Frykt for å miste tilhørighet, miste land og til å blisplittet. Det fører til veldig mye kontroll.