Kvinnelige kommunestyrerepresentanter fra Combaya forteller at den innflytelsen de har fått i lokalsamfunnet ikke kan reverseres.

Besøk til to avsluttede prosjekter

Bildet over: Kvinnelige kommunestyrerepresentanter fra Combaya forteller at den innflytelsen de har fått i lokalsamfunnet, ikke kan reverseres.

Etter nettverksmøtet i Bolivia for Digni-partnere i Sør-Amerika i november 2017, hadde jeg lagt inn et par besøk til gamle, avsluttede prosjekter. Hensikten var å treffe befolkningen og snakke med dem om hva som var igjen av innsatsen. Jeg ville vite hvilke faktorer ved prosjektene som hadde vært viktigst, hva de hadde lært og hva de tenkte i dag. – Og ikke minst, var der noe her vi kunne lære av i dag og som hadde overføringsverdi til andre prosjekter?
De valgte prosjektene var to av Misjonsalliansens (MA) prosjekter i Bolivia.

Det ene prosjektet hadde jeg selv vært en del av da jeg tidligere arbeidet for MA. Dette var et integrert landsbygd
utviklingsprosjekt på høysletta (Altiplano) med utgangspunkt i Santiago de Machaca. Støtten ble her avsluttet for ca 20 år siden. Det andre var med utgangspunkt i Combaya, et område i dalene ned mot lavlandet. Dette var også et integrert landsbygdutviklingsprosjekt som ble avsluttet i 2012.

Fortsatt i bruk

Besøkene var ingen form for evaluering, men jeg hadde begge steder møter med kommunestyrene, ledere og uformelle ledere og innbyggere ellers. Som en kort oppsummering fikk jeg bekreftet at i Santiago de Machaca:

• De aller fleste drikkevannsystemene som ble laget, fortsatt i bruk.
• Lokalsykehuset, som ble overført til myndighetene, er i fortsatt bruk. Det har blitt utvidet med flere rom for fødsler, og flere leger er ansatt.
• Den offentlige skolen, som var del av prosjektet, er i dag en veldrevet skole helt til gymnasnivå; med god infrastruktur, pc og andre hjelpemidler.
• Husflidarbeidet med utnytting av egenprodusert lama- og alpakkaull, fungerte bra. Produktene har fått en merkbar kvalitetsøkning, et eget merkevarenavn, og de blir solgt videre til forhandlere i hovedstaden.

Kvinnelige rollemodeller

Opplæring i å holde taler er viktig for at kvinnene skal våge å ta ordet i forsamlinger. Nativa Acho Loayza fra kommunestyret holder en flott velkomsttale til oss som gjester.

Kvinnelige kommunestyrerepresentanter fra Combaya forteller at den innflytelsen de har fått i lokalsamfunnet, ikke kan reverseres.
Blant medlemmene i kommunestyret er det også to kvinner, noe som tidligere ikke ville vært mulig. Den ene av disse forteller at hun husket godt de som arbeidet i prosjektet, selv om hun var barn da prosjektet ble avsluttet. Dette å se at kvinner også kunne ha utdannelse og viktige funksjoner, hevdet hun hadde vært viktig for henne. Både kvinnelige rollemodeller, opplæring og kapasitetsbygging for både kvinner og menn, var av stor betydning.

Flere av kommunestyrerepresentantene poengterte også viktigheten av den åndelige dimensjonen av arbeidet. Dette var noe de hadde med seg videre, også etter at prosjektet ble avsluttet.

Inntektsskapende arbeid lyktes

I Combaya var min oppmerksomhet rettet mot resultatene av arbeidet med Dignis Women Empowerment and Gender Equality Programme (WEGE), som dette prosjektet hadde vært en del av i perioden 2007 til 2010. Her ble det fokusert på opplæring i rettigheter, ledelse og miljø som måter for å oppnå bevisstgjøring. Det ble også satt i gang tiltak for inntektsskapende arbeid for kvinnene gjennom dyrking av blomster til salg i hovedstaden.

Det viser seg at mange har fortsatt med blomsterproduksjon og økt omfanget av denne. Tradisjonelt sett ble evnen til å skaffe inntekter sett på som inngang for å kunne delta i de formelle beslutningsprosesser i lokalsamfunnet. Det er lett å observere at situasjonen er veldig annerledes i dag enn for 10 år tilbake. Også her er flere av representantene i kommunestyret kvinner, og de har ikke noe problem med å ta ordet i en større forsamling og å bli hørt. En av dem legger stor vekt på at de fikk opplæring i å holde taler og å snakke i forsamlinger. Denne opplæringen mener hun var vesentlig for å få til endring og å bli hørt. Hun hevdet også at med den erfaring og kunnskap de som kvinner har i dag, vil det være umulig å gå tilbake til den situasjonen som var før, da de ikke hadde noen formelle kanaler for å delta i beslutninger og diskusjoner i lokalsamfunnet.

Lokalt eierskap gir suksess

Som oppsummering vil jeg si at det på begge stedene var klare og tydelige spor etter det arbeidet som var blitt lagt ned. Store delewr av arbeidet var opprettholdt og hadde utviklet seg videre ut fra lokale forutsetninger og rammer, slik som planlagt.

Gjennom samtaler på begge stedene forsøkte jeg å få til en refleksjon over hva som hadde vært de viktigste elementene for at de hadde lyktes og at innholdet i prosjektene fortsatt var levende. Tilbakemeldingen her var at de følte de hadde vært del av prosjektene fra begynnelsen av, og de hadde vært med å påvirke og utforme innholdet utfra egne behov. Lokalbefolkningen i Santiago hadde gradvis tatt eierskapet til aktivitetenes innhold, selv om bevisstheten om dette ikke var så synlig i prosjektets oppstart. Erfaringene herfra ble videreført til Combaya, hvor lokalt eierskap var en forutsetning for oppstart av prosjektet. Den solide lokale forankringen var svært tydelig her.

Nøkkelord jeg noterte etter besøkene, var derfor
• lokalt eierskap
• praktisk opplæring og informasjon/kunnskap
• godt samarbeid/kommunikasjon mellom prosjekt og lokalsamfunn
• nye rollemodeller.