I Norge er staten flink til å invitere alle berørte parter til å komme med høringsuttalelser. Når det gjelder bistand, er imidlertid praksisen litt annerledes. -De aller mest relevante aktørene, samarbeidspartnere og bistandsmottakere i sør, inviteres sjelden eller aldri til å komme med innspill til norsk utviklingspolitikk.
–Som regel blir vi bare informert om at retningslinjene er endret, sier en av de som var med på den anonyme undersøkelsen til Digni.
Ydmykende praksis
Vi har foretatt dybdeintervjuer blant 13 kirkelige aktører fra våre medlemsorganisasjoner i afrikanske land, og ut i fra dette har vi skrevet en rapport som ble lansert denne uken. Undersøkelsen ble finansiert av RORG-midler, som deles ut gjennom Norad. Hensikten med disse midlene, er å sette ulike internasjonale utviklingsspørsmål på dagsorden.
Flere av respondentene i undersøkelsen opplever det som arrogant og ydmykende at politikk myntet på sør blir vedtatt av eksperter i nord.
–Å marginalisere noen er det verste du kan gjøre mot en person her i vår kultur, sier en av de som ble intervjuet. Også andre har sterke, følelsesmessige reaksjoner på å ikke bli hørt når det gjelder spørsmål som berører deres egen hverdag og samfunn.
–Spør meg: hva trenger du? Dette er et spørsmål vesten aldri har brydd seg om å spørre. Slik det er nå, blir vi redusert til tiggere.
Høringsrunder med ambassadene
Flere av respondentene kommer med et ønske om at norske politikere og statlige instanser bør invitere dem med på høringsrunder. De mener dette kan ordnes rent praktisk ved å sette arbeidet ut til norske ambassader i utlandet. Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni, mener derimot at man bør gå mer grundig til verks.
–Ambassadene kan være viktige lytteposter, slik respondentene påpeker, men skal vi lykkes kreves det en helhetlig strategi fra utenriksforvaltningen og Norads side, sier han og legger til.
–Rapporten forteller oss at vi har et stort problem. Fra faglig hold påpekes det igjen og igjen at lokal forankring og lokale prioriteringer må ligge til grunn for innsatsen om vi skal ha forutsetninger for å lykkes. I den politiske debatten derimot, forholder vi oss ikke til dette i det hele tatt. Da er det våre prioriteringer som står i fokus, og samarbeidspartnere på mottakersiden føler seg overkjørt.
Nord-sør-gruppe
Gjennom mer enn 20 års arbeid med ulike organisasjoner i sør, har han selv kjent på mye av frustrasjonen ved å møte ulike krav fra ulike donorland. Resultatet av undersøkelsen kommer derfor ikke overraskende.
–I Digni har vi gjort flere forsøk på å la partnere i sør få større grad av selvstyre, og Partnership in development-modellen er utviklet for å ivareta dette aspektet. Vi kan tenke oss at våre medlemmer kan prøve ut en rammeavtaleordning med noen av sine partnere – en tanke vi har diskutert med Norad, og som vi trolig kommer til å forfølge i neste rammeperiode, sier generalsekretæren.
Digni har tidligere hatt en nord-sør-gruppe for å lytte og samtale om hvordan vi samarbeider på best mulig måte. Av ulike grunner stoppet dette arbeidet opp, men vi forsøker å dra dette samtaleforumet i gang igjen i 2017.
–Det beste hadde vært hvis statsforvaltningen nedsatte en slik gruppe med aktører fra nord og sør. -Det er tross alt de som skal utforme politiske retningslinjer og fordele bistandsmidlene, sier Lemvik.
Les hele rapporten her: Rapport: Ikke uten oss