[info title=”En sak basert på intervjuer med andre aviser”]Lanoi Parmuat har en rekke ganger blitt intervjuet av svenske og norske aviser, i forbindelse med besøk hos De norske pinsemenigheters ytremisjon og Pinsemissionens utvecklingssamarbete i Sverige.
Denne teksten er basert på intervjuer Parmuat har gitt til andre aviser, i tillegg til evalueringer og rapporter fra prosjektet. For å gjøre det tydelig hvilken avis som er opphavet til det aktuelle sitatet, er det en URL etter hvert sitat. I tillegg oppfordrer vi til å lese intervjuene med Parmuat hos de ulike avisene:
- “Kampen mot könsstympning fokuserar på kvinnors ekonomi” hos den svenske avisen OmVärlden
- “Hon står upp mot könsstympning” hos Sydsvenskan
- “Masaier mot mishandling” hos norske Dagen
- “Arbeta mot könsstympning är en andlig kamp” hos svenske Dagen
- “Strength Of A Woman: Parmuat Lanoi” fra Kenya CitizenTV [/info]
Da Lanoi Parmuat var elleve år gammel var det hennes tur. Hun visste så godt hva som skulle skje: Med en kniv skulle underlivet skjæres. Et ritual for å vise at hun gikk fra jente til kvinne.
Men Paramut nektet. På skolen hadde elleveåringen fått informasjon fra kvinnelige lærere om skadevirkningene av å la seg omskjære.
– Gudskjelov hadde jeg foreldre som støttet meg. Men jeg ble latterliggjort i landsbyen, sier hun.
– Man har gjerne tradisjonelle navn som man gir dem som ikke vil bli kjønnslemlestet, forteller Paramuat.
Frykt for å utvanne masaikultur
I dag er Paramaut prosjektleder for et bistandsprosjekt drevet av Free Pentacostal Fellowship in Kenya (FPFK), med støtte fra De norske pinsemenigheters ytremisjon (pym) og Digni i Norge. Hun har flere ganger vært på besøk i Norge og Sverige, og blitt intervjuet av ulike medier. Alle sitater i denne saken er derfor hentet fra andre aviser, med lenker til det opprinnelige sitatet (se faktaboks øverst i saken). Totalbildet viser en sterk historie om en kvinne som står opp mot skadelige tradisjoner.
Hun er selv en av om lag 800.000 masaier i Kenya. en av 43 folkegrupper i landet som praktiserer kjønnslemlestelse. Blant masaiene anslås det at om lag 90 prosent av kvinnene er omskåret.
– Sterke tradisjoner er vanskelig å endre, spesielt blant masaiene siden det er en frykt for at hele deres kultur skal utvannes. Det er noe jeg ikke vil, og det er derfor viktig å arbeide i samfunnet, 
sier prosjektlederen.
Kirken som startbase
Parmuat forteller at færre nå lar seg omskjære. Det er viktig at viktige aktører i lokalsamfunnet står opp mot praksisen, mener hun.
– Vi bruker kirkene som en av vår startbaser. Der samles folk. Det har stor effekt når kirken stempler omskjæring som synd og at man ved å gjennomføre det gjør seg til bedre skaper enn Gud. Det respekterer både muslimer og kristne. «Hvorfor kutte bort noe som Gud har skapt» spør jeg. Da går det ofte opp et lys, forteller hun.
Parmuat påpeker at det står ingenting om kjønnslemlestelse verken i Bibelen eller Koranen.
9 av 10 vet hvor skadelig kjønnslemlestelse er
Prosjektet har jobbet i flere ulike retninger. En av metodene har vært å spre kunnskap om hvor stort problem tradisjonen faktisk er. Evalueringen av prosjektet viser at over 90 prosent av innbyggerne i prosjektområdet nå vet hvor skadelig praksisen er. I tillegg har man forsøkt å etablere alternative tradisjoner, så man fortsatt kan markere overgangen fra jente til kvinne.
For Parmuat har det også vært viktig å selvstendiggjøre kvinnene.
– De kvinner som ikke lar seg kjønnslemleste er det ingen som vil ha. De risikerer å forbli ugift, forteller Parmuat.
Det betyr i neste instans en fare for å stå uten inntekter. Med spare- og lånegrupper får imidlertid kvinner til å kunne starte en egen bedrift – og tjene egne penger.
Får barn inn i skolen
Prosjektet jobber også aktivt med å få flere barn inn i skolen.
– På den måten blir de ikke giftet bort som unge, sier hun og forklarer:
– Dessverre er det sånn at jenter som har gjort “the cut” raskt blir giftet bort til en eldre menn, får barn og forlater skolen. Da er det ikke mulig for dem å klare seg selv, sier hun.
I 2014 rapporterte prosjektet om at mer enn 600 jenter ble reddet fra kjønnlemlestelse, og nå går på skolen. I 2015 var tallet 1816 jenter.
Foraktet av eget folk
For Parmuat selv var det en stor belastning å si nei til kjønnslemlestelse. Mens det i masai-kulturen betyr mye å ha egne kyr, ble Parmuats far fratatt kyrne.
– Det er vanskelig å bli foraktet av sitt eget folk, sier hun nå.
Likevel fortsetter arbeidet mot kjønnslemlestelse.
– Det gjør vondt å se konsekvensene av hva denne tradisjonen betyr for et samfunn som jeg elsker og setter pris på. Det er ikke bare en gang jeg har båret død kvinnes kropp i armene mine, sier Parmuat.
Alle foto: Linn-Therese Gjervoldstad, Pym.