SOUTH OMO, ETIOPIA
– Det har ikke vært lett å få lokalbefolkningen til å endre holdningen, fastslår Abeja Terke.
De siste tre årene har han, og flere andre helsearbeidere, reist fra landsby til landsby og holdt allmøter om helse og fødsler. I de avsidesliggende landsbyene i det sørvestlige Etiopia rår kulturen og tradisjonen.
– Før var det slik at alle kvinner som skulle føde, ble drevet ut av landsbyen. Fødselen måtte de gjennomføre alene, ute i naturen. Om alt gikk bra, kunne de returnere til landsbyen. Den praksisen er det heldigvis slutt på nå, forteller Terke.
Men det er mange skadelige tradisjoner, som fortsatt praktiseres enkelte steder.
– For eksempel er det slik at dersom et barn får sine første tenner nederst i munnen, har det tradisjonelt blitt sett på som en forbannelse. Slike barn har man pleid å sette ut i skogen. Om mødrene ikke ville gi slipp på barna sine, har de også blitt drevet ut av landsbyen. Dette forekommer nok fortsatt enkelte steder.
En til fem. Men de siste årene har det skjedd dramatiske endringer. Samtidig som helsetilbudet har blitt oppgradert, og fødselshjelpere har fått opplæring, har myndighetene jobbet hardt for at de trygge helsetilbudene skal tas i bruk. For å få det til har de vervet hver sjette landsbybeboer. Politikken kalles en til fem.
– Myndighetene ønsker at spesielt utpekte skal fungere som utviklingsagenter overfor lokalsamfunnet, forklarer Terke.
Han har selv blitt utpekt til oppgaven.
– Jobben vår går ut på å gjøre myndighetenes politikk og prioriteringer kjent, samtidig som vi lytter til lokalsamfunnets behov og melder dette til den lokale administrasjonen. Vi som er utpekt møtes annenhver uke for å diskutere funn og framgang. Her i området har mye av arbeidet gått ut på å promotere trygge fødsler, forklarer Terke.
[info title=”Fakta om RMM”]Reducing Maternal Mortality (RMM) er et Digni-finansiert prosjekt i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband og etiopiske helsemyndigheter i fire distrikter i Etiopia: Gamo-Gofa, Segen, South Omo og Bale. Prosjektet bidrar med opplæring (human capacity building), utstyr (material capacity building), samt evaluering og monitorering. Myndighetene drifter alle helsetilbudene. I alle områdene hvor prosjektet operer har antall fødsler i institusjon steget betydelig. Der det finnes tilgjengelig data ser vi at fødselsrelaterte dødsfall har blitt redusert fra over 600 per 100.000 til mellom 150-400 per 100.000 (tallene varierer fra område til område).Landsgjennomsnittet for Etiopia har ligget på 670 per 100.000.[/info]
Fødemaskin. Bak en stor pult med et etiopisk flagg sitter Belete Wolde. Han er leder for helsesenteret i Koibe. Dignis utsendte får ti minutters audiens. Det er mye å gjøre på senteret.
– For tre år siden, før prosjektet Reducing Maternal Mortality startet opp, kunne du telle antall fødsler per måned her på senteret på en hånd. I dag har vi 60-80 fødsler per måned, mellom 800 og 900 fødsler i året.
Til sammenligning har sykehuset i regionshovedstaden Jinka rundt 1200 fødlser i året. Dekningsgraden av institusjonelle fødsler er anslått til nærmere 80 % i Koibe kommune (woreda), hvor det bor drøyt 100.000 mennesker. I South Omo finnes det ikke statistikk over dødsfall knyttet til fødsler, men der fødsler foregår i trygge omgivelser tilsier all erfaring at dødstallene synker dramatisk.
Belete Wolde og Mereja Melka er godt fornøyd med utviklingen i Koibe. De mener myndighetenes innsats har vært avgjørende.
– Hva skyldes denne voldsomme forandringen i Koibe?
– Det er nok en kombinasjon av flere ting, men jeg vil peke på tre faktorer, sier Wolde.
– For det første er prosjektet her helt i tråd med myndighetenes egen policy. For det andre har trygge fødsler blitt gjort til en prioritet i Koibe woreda. For det tredje har vi fasilitetene, helsepersonellet som er lært opp gjennom prosjektet og gratis ambulansetjeneste døgnet rundt.
På en stol inntil veggen sitter Mereja Melka og nikker til Woldes forklaringer. Han representerer kommunen, og deltok i et møte med helsesenteret da Digni kom på besøk.
– Vi har jobbet hardt og målrettet med å få satt en stopper for skadelige kulturelle tradisjoner i dette området. Det er også myndighetenes politikk at ingen skal føde barn hjemme.
Alle gode ting er ni. Sapinko Saila ligger og slapper av på en madrass. Hun har født åtte barn hjemme. Nummer ni ble født på helsestasjonen, i går. Nå venter hun på gratis skyss hjem med ambulansen for seg og sin ferske jentebaby. Hun virker uanfektet av strabasene.
– Jeg har fire gutter og fire jenter fra før av, og to barnebarn. Alle har blitt født hjemme. Men jeg synes det var greit å komme hit for å fø, forklarer Saila.
Hun peker på tilgang til smertestillende medisiner og medisinsk hjelp, som viktige faktorer.
– Tidligere har jeg hatt problemer med å få ut placenta etter fødsel. Det trenger jeg ikke bekymre meg for her.
Saila kan fortelle at fødsel på helsestasjonen har blitt et vanlig samtaletema blant kvinnene i Koibe.
– Vi har hørt mye bra om tilbudet. De fleste kjenner noen som har født her nå.
– Dessuten har myndighetene bestemt at fødsler skal finne sted på institusjon nå, så vi forholder oss til det.